Det hjelper å snakke om det
Omfattende forskning viser at pasienter som får psykoterapi fungerer langt bedre enn dem som ikke får det. Psykoterapiforskningen er nå stadig mer konsentrert om å finne ut hvorfor samtaleterapi virker.
– Vi finner mye de samme mønstrene i effekten av psykoterapi, uavhengig av kulturelle og geografiske forhold. Resultatene viser nokså entydig at psykoterapi virker. Det finnes alltid kritiske røster i forhold til hvordan forskningen er vinklet, men det er ikke tvil om at resultatene helt klart peker i samme retning , sier professor Geir Høstmark Nielsen ved Institutt for klinisk psykologi, UiB til På Høyden.
Siden 1980-tallet har forskningen på psykoterapi vært sterkt økende. De fleste forskere innen feltet er nå mer opptatt av hvorfor psykoterapi virker enn om det virker. I større grad enn tidligere trekker forskerne inn kvalitative metoder i sine analyser, i tillegg til kvantitative. Høstmark Nielsen sier videre at når det gjelder å forstå virkemidlene, kan tekniske hjelpemidler, som f.eks video, være til stor hjelp. Dette fordi de i større grad kan fange opp de utrolig komplekse og subtile sammenhengene og prosessene som kommer til uttrykk i en terapisituasjon.
Høstmark Nielsen holdt nylig foredraget ”HJELPER DET Å SNAKKE OM DET? Om nytteverdien av psykoterapi”. Forelesningen er en del av en forelesningsrekke i anledning 25-årsjubiléet for Psykologisk fakultet. Psykologiprofessoren gikk der inn på en hel del forskning som har tatt for seg effekten av psykoterapi.
Underforbruk av psykologer
Høstmark Nielsen kjenner seg ikke igjen i psykiatriprofessor Einar Kringlens utspill i media, blant annet på Først og Sist på NRK, der han hevder at bruken av psykoterapi og krisepsykiatri har tatt overhånd og at folk i større grad bør ordne opp i livets normale traumer selv.
– Det er overraskende at Kringlen som har vært kjent som en frontfigur når det gjelder å løfte frem forståelsen av psykiske sykdommer nå går ut på denne måten. Dette kan være med å sette ulike pasientgrupper opp mot hverandre og fremstille psykoterapi som noe rike mennesker på Oslo Vest som kjeder seg driver på med.
Den kliniske virkeligheten slik vi erfarer det er slik at det er folk som virkelig lider som går i psykoterapi. Når det gjelder kriseintervensjon er det noe varierende forskningsresultater, men generelt er jeg helt uenig med at de fleste som går i terapi ikke trenger det. Det er ingen forskning som tyder på at det er et overforbruk av psykologer, jeg vil heller tro at det er et underforbruk.
La sovende hunder sove
Psykologiprofessoren understreker at dagens terapeuter ikke er ute etter å snu hver eneste stein.
– Når man arbeider som psykoterapeut er det veldig viktig at man vet når sovende hunder skal sove. Det er ikke lenger slik at det eneste saliggjørende er langvarig behandling. Derimot er det ofte å foretrekke med korte opplegg – og ofte ser vi at pasientene fortsetter bedringen etter at behandlingen er avsluttet fordi de har lært nye metoder for profesjonell, emosjonell problemløsning.
I følge Høstmark Nielsen viser forskning at de fleste psykoterapiformer har positiv virkning hos ca 80 prosent av pasientene, mens to til tre prosent av pasienter i psykoterapi blir dårligere. Bedring uten at det er gitt noen form for behandling er langt lavere enn det psykoterapiens kritikere har hatt en tendens til å påstå. Videre hevder Høstmark Nielsen at ulike typer psykoterapi ser ut til å skåre omtrent like godt når det gjelder resultater. For angst- og tvangslidelser oppnås best resultat hvis behandlingen inneholder elementer av eksponering.
Forskningen viser kanskje noe overraskende at for mange pasienter er terapier av relativt kort varighet å foretrekke. Graden av bedring vil i mange tilfeller ha en tendens til å svekkes over tid. Angstreduksjon, større selvrespekt og forbedret mestringsevne er de enkelttyper av endring man oftest ser hos pasienter som har gjennomgått en psykoterapi, mens utbyttet av psykoterapi for barn og unge er omtrent like stort som utbyttet for voksne og eldre.
Flere studier fra de senere år har vist at psykoterapi i mange tilfeller har en gunstig virkning også på pasienters fysiske helse. Personlige egenskaper og kvaliteter ved terapeuten har markant større betydning for behandlingsresultatet enn de spesifikke behandlingsteknikkene som terapeuten benytter seg av.
For en rekke lidelser gir psykoterapi like godt eller bedre resultat enn medikamenter, spesielt når det gjelder å forhindre tilbakefall, spesielt gjelder dette lette og moderate depresjoner.Mange funn peker også i retning av at psykoterapi er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Den gode samtalen og litt til
– Psykoterapi ligner den gode samtalen ellers i livet. Men psykoterapi innebærer samtidig noe annet og noe mer, først og fremst deltagelsen av en skolert behandler og en systematisk og utprøvd samtalemetodikk, sier Geir Høstgard Nielsen som i foredraget siterte et intervju med den danske skuespilleren Jens Arentzen, som etter å ha fått stor kunstnerisk suksess fikk store psykiske problemer.
”Det sker noget magisk, når man begynder at gå i terapi. Man får kontakt med den lille Mulle man var en gang. Den lille Jens. Og pludselig får man solidaritet med ham. Det havde jeg ikke tidligere. Jeg syntes, han var rædselsfuld. Men nu ser jeg, hvorfor han var helt umulig. Det var fordi, han skulde spilde komedie som seksåring, for at familien ikke brød sammen”.
– Psykoterapi er i virkeligheten et særdeles sammensatt fenomen, og til tross for flere tiårs intens forskningsinnsats, står fortsatt mange spørsmål ubesvarte. Når skal man for eksempel måle effekten av psykoterapi? Etter to måneder, eller to år, eller ved livets slutt, spør Høstmark Nielsen.