– Vi kommer til å få mange svar på nettopp dette spørsmålet, sier prosjektleder Jon Holm i Norges Forskningsråd.
Det er 30 år siden hele det humanistiske fagområdet ble evaluert sist. Evalueringa av forskningsmiljøene skal etter planen være ferdig våren 2017, skriver Universitetsavisa.
Internasjonalt ledende
Det er ikke småtteri hva som nå skal under lupen. Alle humanistiske forskningsområder med en viss størrelse skal evalueres, både ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. Evalueringa skal peke ut forskningsområder der Norge spiller en internasjonalt ledende rolle, eller områder som med litt drahjelp kan komme til å gjøre det. Videre skal den se på samspillet mellom forskning og utdanning ved institusjonene, og få fram hvilke bidrag humanistisk forskning har gitt samfunnet de siste årene.
Mer tverrfaglig. Mer internasjonal
Forskningsrådet evaluerte enkeltfag som lingvistikk, nordisk, historie og filosofi på 2000-tallet, men en liknende helhetlig evaluering av humaniora vi må tilbake til 1984 for å finne. Den gangen i regi av Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF).
Og på 30 år har det skjedd mye, også innenfor humanistisk forskning:
– Vi regner med å finne store endringer. Humanistisk forskning er i dag mer tverrfaglig og i større grad koblet til teknologi, medisin og miljøforskning, sier Jon Holm.
Dessuten er forskningsprosjektene mer omfattende, mens de i større grad var individuelle før, forteller Holm. Bruken av digitale verktøy har økt, blant annen innenfor språkforskning. Og sist men ikke minst: internasjonalisering, og rekruttering av internasjonale forskere til humaniora-miljøene, blir vektlagt på en helt annen måte enn midt på 80-tallet.
Vil melde inn til åtte panel
– Hva karakteriserer oss? Hvor er vi sterke? Det skal evalueringen si noe om, sier Margareth Hagen, dekan ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.
Mandag var hun på informasjonsmøte hos Forskningsrådet i Oslo. Arbeidet med evalueringen begynner med det samme, det første institusjonene skal gjøre er å melde inn forslag til internasjonale eksperter og melde inn sine egne forskere. De humanistiske fagene er fordelt på åtte paneler. Hagen sier at HF ved UiB kommer til å melde inn forskere til sju av de åtte fagpanelene. Det åttende tilhører mediefaget som også omfattes av evalueringen I egenskap av å være et humanistisk fagfelt.
– Vi har ikke avgjort om vi også skal melde inn stipendiater, sier Hagen.
Internasjonale fagfeller
Evalueringa blir foretatt av internasjonale fagfeller som skal ha utførlige kunnskaper om de aktuelle fagområdene.
I tillegg til de å melde inn forskere til de åtte panelene, skal institusjonene melde inn enkelte forskergrupper som er på et høyt internajonalt nivå og som derfor skal bli gjenstand for en “dypere” evaluering.
– Det blir spennende, sier dekanen.
Hun sier at hun mener det er viktig å ikke se på evalueringen som en konkurranse mellom institusjonene, men som et norgeskart som sier noe om kvalitet, samfunnsrelevans og samfunnsbidrag.
– Jeg synes det er både flott og interessant med en slik evaluering. Så gjelder det at vi er strukturerte nok til å bruke evalueringen i våre egne strategiske valg. Vi har mange styrker, sier Hagen.
Bruker CRIstin
Alle forskere er omfattet av evalueringa, opplyser Jon Holm. De vil bli evaluert på basis av den nasjonale databasen CRIStin.
– Vi vil også be institusjonene, altså fakultetene og forskningsinstituttene, om å beskrive sin forskningsvirksomhet i bredden, sier han.
Om lag halvparten av forskerne vil bli evaluert som del av en forskergruppe.
– Vi er klar over at det fortsatt finnes mye god individuell forskningsaktivitet innen humaniora. Likevel tror vi at vi vil lære mye om utviklinga av humanistisk forskning i Norge når vi tilbyr institusjonene å gå mer i dybden på evalueringa av særlig sterke forskningsmiljøer eller -grupper, utdyper han.
Dette vil blant annet gjøre det mulig å få fram nye tverrfaglige koplinger på tvers av institutter og faggrenser.
NTNU og 22. juli-senteret
Forskningsrådet varsler at de vil prøve ut nye metoder for å dokumentere og vurdere hvilke bidrag den humanistiske forskninga gir til samfunnet. Og kanskje blir denne biten av evalueringa ekstra kjærkommen for et fagområde preget av krise og debatt om eksistensberettigelse de siste årene?
– Det er litt selvpisking som foregår, som det kanskje ikke er så mye grunn til, humrer prosjektleder Jon Holm.
Nå vil Forskningsrådet at institusjonene selv sender inn eksempler på slike samfunnsbidrag.
– Kanskje ser vi andre anvendelser enn de helt opplagte. Vi ønsker å få identifisert gode eksempler og tegne et mer overordnet bilde av ulike former for samarbeid og nettverk. På denne måten vil vi få et mye mer mangfoldig bilde av hva humanistisk forskning bidrar med, sier han.
Holm sier ett eksempel på en slik anvendelse av forskning, er NTNU-forskernes bidrag til 22. juli-senteret. Han synes også NTNUs tverrfaglige forskning er spennende, og er ikke i tvil om at mange forskere ved HF har et høyt internasjonalt nivå.
Fagevalueringene til Forskningsrådet har som mål å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet sett i et internasjonalt perspektiv. Evalueringene skal også føre til anbefalinger om hvilke tiltak som må iverksettes for å fremme god og effektiv forskning. Anbefalingene skal også hjelpe institusjonene i deres strategiske arbeid.
