Hvor mange breddeuniversiteter skal Norge ha? Humanistiske fag må på sikt dimensjoneres etter «markedet», men tar lang tid å bygge opp.
Røe Isaksen: Arbeidsdeling
Alle universitetene må tenke mer på arbeidsdeling i årene fremover. De har selv ansvaret for å sammen sette seg ned og diskutere hvordan små fag skal overleve.
–Det tror jeg de gjør allerede, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til På høyden, i januar. –Men det er en utfordring at det er vanskelig å flytte på folk i Norge.
Flere humanistiske fakulteter sliter seg gjennom tøffe økonomiske tider som følge av studentsvikt, for store studieporteføljer, for mange små fag med få studenter, og høyt frafall. Det staver svikt på den resultatbaserte inntektssiden.
Spørsmålet er om det er «marked» for mange smale fag på flere institusjoner her i landet, eller om universitetene og høyskolene må bestemme seg for en nasjonal arbeidsdeling.
Slutt på frivillighetslinjen?
Det er allerede samarbeid på en del områder, i følge dekan ved HF i Oslo, Trine Syvertsen. Hun er leder av det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag. Dekanen viser til nasjonale eksempler på samarbeid med universiteter i andre land i Norden.
Syversen peker på at land som Sverige, og kanskje særlig Danmark, ligger et stykke foran i løypa når det gjelder arbeidsdeling mellom universiteter. I Danmark ble hele universitets- og høyskolelandskapet re-gruppert i 2007, med alle offentlige forskningsinstitusjoner under ni universiteter. I motsetning til i Norge, valgte danske myndigheter ikke frivillighetslinjen, men tok nasjonale beslutninger om struktur og arbeidsdeling.
Nettopp i Danmark, i København, finner det sted i et møte i februar i Nordisk ministerråd, hvor ett av temaene er universitetssamarbeid.
– Jeg er ikke sikker på om den danske modellen er bedre, sier Syvertsen.
Frivillighetslinjen er strukket langt siden Stjernø-utvalget foreslo et nytt kart for sektoren.
– Frivillighetslinjen har løpt ut på mange fag, og her kan det vært bra med sterkere politisk press. Der en fortsatt kan få til noe på egenhånd er der lærerne selv er sterkt motiverte for samarbeid, og her er det veldig store forskjeller internt i humaniora, sier Syvertsen. –Jeg tror det er en fordel med politisk interesse rundt dette. Vi ønsker KD mer på banen. Ny regjering signaliserer at den vil gå hakket lengre enn den forrige. Jeg har forståelse for det, sier UiO-dekanen.
Den viktigste innvendingen mot den danske modellen er regional rekruttering, det er mye naiv tro på at studentene flytter rundt etter hvor faget er. Studentene velger ofte studiested først og fag etterpå.
– HF-fakultetene har mange små språkfag. Vi har sterke institusjoner med styrer som kan ta store beslutninger. Men vi mangler tilsvarende besluttende organer på nasjonalt nivå.
Dette er ankepunkter flere har ytret, blant andre NHO-president Kristin Skogen Lund.
På den ene siden er det hensynet til institusjonenes autonomi, på den andre siden hensynet til samfunnsøkonomien.
Kraftigere politisk lut
Det er absolutt et fokus på arbeidsdeling innenfor humaniora, ifølge dekan Margareth Hagen.
Blant annet gjennom det nasjonale fakultetsmøte for humanistiske fag, og i «toppmøtene» hvor de seks dekanene møtes, ifølge Margareth Hagen. HF-dekanene møttes for to uker siden. Arbeidsdeling var ett av temaene. Men noen voldsom sentralisert koordinering tror ikke Hagen på. Da er det bedre med direkte samarbeid mellom aktuelle institusjoner om enkeltfag.
Hun tror det blir et kraftigere politisk press mot institusjonene om mer bruk av arbeidsdeling i årene fremover.
Det er allerede bevegelse mot en klarere fordeling mellom institusjonene om hvem som skal tilby hva. Det gjelder også mindre språkfag. Dette blir mer vanlig, tror Hagen.
Det er i dag ingen planer om å legge ned, eller flytte, noen av de eksisterende språkfagene ved HF i Bergen. HF-institutter er allerede i samarbeid med andre universiteter innenfor tysk, fransk, spansk og italiensk, særlig med NTNU, forteller Hagen.
– Vi lever med den resultatbaserte finansieringen. Situasjonen med mange småfag og høyt studentfrafall er utfordrende, mener hun.
Problemer i Oslo og Trondheim
NTNUs Humanistiske fakultet sliter akkurat nå. Sist høst så fakultetsledelsen seg nødt til å dra inn fire stillinger på grunn av uforutsette underskudd. Året før hadde fakultetet lagt ned fag, til store protester i fagmiljøene.
Til høstsemesteret møtte det færre enn 10 studenter opp til 17 av 26 masterprogram i Trondheim.
Humanistiske fakultet ved UiO har tatt det nasjonale ansvaret for flere av de aller smaleste fagene, og er HF-klemmas mor. Studieporteføljen vokste til over 1000 emner på et tidspunkt.
Fakultetet fikk ekstrabevilgninger og omstillingsstøtte for å klare seg over den verste kneiken. Klemma bestod i at fakultetet ble tvunget til å strupe studietilbudet, samtidig som det er forventet at de humanistiske fagene må bli flinkere til å tiltrekke seg flere studenter.
Årsaken til at studieporteføljen i årene etter innføringen av Kvalitetsreformen este ut, var nettopp ønsket om å tiltrekke seg flere studenter med et variert studietilbud.
HF i Bergen fikk baksmellen allerede i 2009. Tre år senere styrte fakultetet mot balanse.
250 mill. til fusjoner og arbeidsdeling
Den forrige regjeringen satte i gang den økonomiske støtteordningen SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) allerede i 2010. 50 millioner kroner årlig er delt ut til ulike prosjekter i sektoren for å bygge mer robuste fagmiljø og motivere institusjoner til å dele på den nasjonale studieporteføljen.
Statsbudsjettet for neste år har allerede bevilget 45 millioner kroner til fusjonsprosesser allerede igangsatt.
