Den kinesiske doktorgradsstipendiaten hadde fått prosjektet sitt godkjent, og fått tillatelse til å bruke biologisk materiale fra kinesiske pasienter. Han hadde også fått tillatelse til å ta prøvene ut av Kina. Men ikke inn i Norge. Godkjennelsen av prosjektet i Norge dreiet seg dessuten bare om forskning på norske pasienter.
På Høyden har skrevet om saken tidligere: Resultatet av det hele ble at de biologiske prøvene måtte destrueres, artikler som var publisert trekkes fra tidsskriftene – og kandidaten fikk ingen doktorgrad.
Endret behandling - må endre igjen
Prosjektet var knyttet til sykdommen myasthenia gravis. Sykdommen er autoimmun og fører til muskelsvakhet og økt tretthet i muskulaturen. For mange starter sykdommen med nedsig av øyelokk og dobbeltsyn, men for de fleste øker utbredelsen av lammelsene etter hvert til også å omfatte andre deler av kroppen.
Som følge av studiene som var gjort, og resultatene som var presentert, ble behandlingen av pasienter med myasthenia gravis endret i Kina. Dette skriver UiB i et brev til Helsetilsynet. Men nå kan ikke pasientene lenger behandles på en ny måte.
– Resultatene forskerne kom frem til, var gyldige. Det er altså ikke noe feil med resultatene. Men når man skal lage nye retningslinjer for behandling må man referere til forskning. I dette tilfellet finnes ikke publikasjonene lenger, fordi de måtte trekkes, sier Per Bakke.
Han er dekan ved Det medisinske fakultet, og har tidligere lagt seg helt flat i denne saken.
Stipendiaten har fått forlenget doktorgradsperioden sin, og får fremdeles lønn fra fakultetet. Ifølge Bakke ligger han nå foran skjema, og skal kunne levere avhandlingen sin til våren.
– Er målet at han skal komme frem til de samme resultatene på nytt?
– Nei, nå har han et prosjekt som er vinklet noe annerledes, selv om det er knyttet til samme sykdom. Han har jo ikke de dataene han trenger for å kunne konkludere som sist, sier Bakke.
Alle må ta kurs
Bakke har hele tiden vært tydelig på at det ikke er stipendiaten som har gjort noe feil. Veilederen er en godt voksen professor. Han var også prosjektleder.
– Spørsmålet man sitter igjen med, er «hvordan kunne dette skje»?
– Det skjønner jeg, og i ettertid har vi gjort noen grep. Alle som skal være veiledere må ha tatt et veilederkurs, og det må være gjort i løpet av de siste par årene. Dersom de ikke har gjennomført dette kurset, får stipendiaten rett og slett ikke meldt seg opp som doktorgradskandidat hos oss, sier Bakke.
