Diskusjonen ble lang, men det var liten tvil om at fakultetsstyret kom til å ende på et vedtak om flytting onsdag.
I hele høst har de ansatte ved Institutt for klinisk psykologi (IKP) vært åpne om sin tvil – og deretter motstand mot flyttingen. Hovedargument har vært at de flytter bort fra Institutt for samfunnspsykologi, som de har mest samarbeid med, og inn i en klynge de foreløpig ikke har noe samarbeid med. Dessuten mener klinikerne at arbeidsforholdene for studentene som har klinikk-praksis vil bli dårligere enn de er i dag, blant annet på grunn av færre teamkontor.
Plass eller ikke plass?
Fakultetsledelsen mener på sin side at de har tatt hensyn til alle innspillene IKP har kommet med, og at det skal bli plass til all aktiviteten deres i det nye bygget, som er kostnadsberegnet til 460 millioner kroner.
Styremedlemmene hadde en rekke spørsmål, både til prosjektet og prosessen.
– Jeg sliter med at det fremdeles er to ulike forståelser av det samme faktum. Er det plass, eller er det ikke plass? Hvorfor er det så ulik oppfatning av det? Jeg blir overbevist av den ene og den andre, men klarer ikke å ta stilling, sa Kari Hagatun.
- Et snev av tvangsekteskap
Studentrepresentant Ulvhild Eide ser heller ikke umiddelbart fordelen med et tverrfaglig miljø for studentene.
– Min første tanke var at studentene skulle bli bedre kjent med andre grupper. Men hvis studentene skal jobbe tverrfaglig, hvem skal de samarbeide med? Det er jo ikke så mange andre studenter der, sa Eide.
Elisabeth Norman hadde kvaler med å gå inn for flyttingen.
– Saken har kanskje et lite snev av tvangsekteskap. Når diskusjonen har vært løftet har det vært snakk om klynger og viktigheten av tverrfaglighet. Men det er ett hensyn bare vi kan forvalte, og det er fagligheten vår og fellesskapet vårt som fakultet. Å flytte ting blir bare å fragmentere ting enda mer. Dette kan være starten på en oppsplitting av fakultetet. Nå har jeg sagt det før vielsen finner sted, sa Norman under debatten.
Ubehagelig avgjørelse
Fakultetsstyret har vært gjennom saken flere ganger før, og har hele tiden støttet ideen om å delta i helseklyngen.
Det har skjedd på tross av at et av miljøene som er planlagt flyttet ikke ønsker det.
– Det er klart at en ønsker konsensus, og at det ikke skal være motstand. Men vi må ta en avgjørelse, selv om vi godt kan anerkjenne et ubehag ved det, sa Åsa Hammar.
Vedtok uten avstemning
Dekan Jarle Eid ga på møtet også ros til miljøet på IKP, som han mener har gjort prosjektet enda bedre, ved at man fikk frem et alternativ B, som er det som nå skal brukes.
– Alle brukerne sier at konsept B er et bedre alternativ. Så det nytter å ha den typen diskusjoner, som vi også har her nå.
Og Eid ga uttrykk for at han også har vært i tvil underveis.
– På et tidspunkt i høst sa jeg at hvis helsecampusen skal se slik ut, så kan jeg ikke forsvare å flytte dit. Det var tegninger som var helt greie, men som ikke ivaretok våre behov.
Diskusjonen endte noe overraskende i et vedtak uten avstemning, på tross av at det var uklart om alle medlemmene ville stemme for flyttingen.
