For noen voksne er det enkelt å svare når barna lurer på hva det egentlig mamma og pappa gjør på på jobben. Men hva gjør egentlig en administrasjonssjef eller en fakultetsdirektør? Alette Gilhus Mykkeltvedt kom før jul fra jobben som administrasjonssjef ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, via stillingen som assisterende fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, og 20. april begynner hun som fakultetsdirektør ved samme fakultet. Men hva bruker hun egentlig dagene til?
– Jeg har sagt til barna at jeg skal se til at alle har det bra, sier Mykkeltvedt og ler.
Hun utdyper:
– Ansvaret mitt er å få potensialet ut av SV-fakultetet, og se til at vi bruker ressursene våre på en best mulig måte. Samtidig ønsker vi også å få tak i flere ressurser slik at vi kan få til enda mer faglig aktivitet.
Fakultetet har om lag 340 ansatte, av disse er 60 ansatt i administrasjonen.
– Vi skal være støtteapparat for forskerne og levere tjenester innenfor økonomi, personal, prosjektstøtte og forsknings- og studieadministrasjon, sier den ferske direktøren.
Ville ikke gjøre som mor og far
Hun ble ansatt som assisterende fakultetsdirektør våren 2014, men da var hun hjemme i morspermisjon. I fjor høst ble det kjent at Lise Gundersen, som har vært fakultetsdirektør i mange år, nå går over til en seniorrådgiverstilling på HR-avdelingen.
– Jeg tenkte at jeg måtte søke nå når jeg hadde sjansen, jeg visste jo ikke når denne stillingen ville være ledig neste gang, sier Mykkeltvedt.
For når hun først skulle søke en direktørstilling, var det et poeng for henne at hun skulle til nettopp SV. Det er her hun tok hovedfag i sammenlignende politikk. I tillegg har hun historie og medievitenskap i fagkretsen.
– SV-fagene ligger mitt hjerte nær. Jeg har jobbet ved MOF, men det var med de samfunnsmedisinske fagene. Jeg er en samfunnsengasjert person, og det er inspirerende å jobbe i dette fagmiljøet.
Gilhus-navnet er slett ikke ukjent ved UiB. Far er professor i medisin, mor i religionsvitenskap.
– Joda, det er ikke første gang jeg får dette spørsmålet, smiler Mykkeltvedt.
– Men jeg var veldig bestemt på at jeg ikke ville forske. Jeg ville ut i det virkelige livet. Jeg likte å studere, men å bli forsker appellerte ikke til meg. Det er nok en mer ensom vei. Jeg er nok mer generalist enn spesialist, og liker å jobbe sammen med andre og gjennom andre.
Som nyutdannet jobbet hun i flere år hos NSD. Deretter ble hun ansatt hos Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Å ha denne bakgrunnen med seg, er hun glad for.
– Jeg tror det er en stor fordel å ha jobbet ved et institutt. Det er der den egentlige virksomheten foregår, det er der det blir forsket og undervist. Fakultetene er på mange måter en overbygning og en tilrettelegger for den faglige aktiviteten.
Logistikk venter
Det er mandag når På Høyden treffer Mykkeltvedt, og hun sier at akkurat i dag er hun litt stiv i ryggen. Helgen ble tilbrakt sammen med sjuåringens klasse på helgetur, og med lillebror på snart ett på slep. Eller rettere sagt i meis på mor sin rygg.
Yngstemann er for tiden hjemme med far, men fra høsten begynner han i barnehage. Storesøsknene er nå 13, ti og sju.
– Til høsten blir det mye logistikk, smiler 40-åringen.
Men for henne er det helt naturlig.
– Man ønsker jo å gi barna sine noen verdier, og man er rollemodell i alt man gjør. Og hva er de viktige tingene? Man er samfunnsborgere, og det er noe med å yte, arbeide og tjene penger. Min mor er et forbilde for meg. Hun har gjort karriere, og jeg er vokst opp med at det ikke er en motsetning mellom å få barn og være i full jobb.
– Det er sagt mye om den moderne mammarollen, og mange mener at rammene for å være en «god mor», er trang. Hva tenker du?
– Det er jo noe med denne curlingen, man vil berede grunnen veldig for sine barn. Jeg mener at barna har godt av å yte en innsats og ta ansvar. At de innimellom må lage middag eller hente småsøsken tror jeg er å gjøre dem en tjeneste i det lange løp. Det samme tror jeg om at de må lære å ta ansvar for å begynne på leksene selv når de kommer hjem fra skolen.
Vil ikke være detaljstyrende
Samtidig er Mykkeltvedt tydelig på at hun må rekke barnehagen, og ikke kan sitte på jobb utover kvelden.
– Jeg må hjem og hente og følge opp, med fire små er det bånn gass hele veien. Det blir mange ettermiddager på sidelinjen av en fotballbane. Men jeg opplever at de to delene av livet utfyller hverandre. Jeg har søkt denne jobben fordi jeg jeg synes det er gøy og meningsfylt, og jeg har mye energi å gi på jobb fordi jeg har et godt privatliv. Jeg synes jeg har et rikt liv.
Det er noe med å arbeide smart, og å være strukturert, sier Mykkeltvedt. Dessuten er det mulig å ta opp igjen e-post om kvelden og arbeide litt etter at barna har lagt seg. Det er viktig å prioritere og kunne skille mellom det viktige og det uviktige.
– Det betyr at du ikke er en veldig detaljstyrende leder?
– Nei, det er jeg ikke. Det er en veldig flink stab ved fakultetet og ved instituttene. Moderne ledelse handler om tillit og om å gi den enkelte ansvar, det tror jeg er mer spennende og utfordrende. Medarbeiderne får arbeidsoppgaver og ansvaret for dem.
Spiss – og bredde
Den ferske direktøren overtar det administrative ansvaret for et fakultet som har en anstrengt økonomi. Fakultetsstyret har vedtatt et budsjett for 2015 som de egentlig regner med at kommer til å gå i minus.
– Den største utfordringen vår blir å få økonomien i balanse, sier Mykkeltvedt.
Å få inn flere eksterne midler blir også viktig. Flere forskere har fått penger fra både Forskningsrådet og EU, og Mykkeltvedt ønsker å legge til rette for at flere skal nå opp i kampen om disse pengene. Det mener hun kan gjøres ved å arbeide målrettet og spotte talentene tidlig og bidra til å legge et karriereløp for dem.
– Men hva med de nest flinkeste?
– Vi skal være et breddefakultet. Jeg er opptatt av vi skal være relevant både for studenter og for samfunnet. Samtidig ønsker vi flere fremragende miljøer. Å få flere fyrtårn er til gode for hele fakultetet, sier Mykkeltvedt.
– Jeg har tro på bredde og spiss på samme tid, legger hun til.
De nærmeste årene står fakultetet overfor et stort generasjonsskifte. Da er det om lag 15 vitenskapelig ansatte som går av med pensjon. Mykkeltvedt sier at fakultetet må lage en langsiktig rekrutteringsplan.
– Hva tenker du om den lave kvinneandelen ved fakultetet?
– Jeg registrerer at kvinneandelen er lav. Men om det er strukturelle eller kulturelle ting som gjør det, er jeg ikke sikker på. Det er viktig å huske at mange av de som arbeider ved fakultetet i dag, ble ansatt i en tid da det var færre kvinner i akademia. Når vi nå skal ansette nye forskere, vil vi ha de beste uansett kjønn, sier Mykkeltvedt.
Stolt av fakultetet
Snart-direktøren smiler mye. Hun er utadvendt, og det mener hun at fakultetet også må være.
– Jeg er veldig opptatt av at fakultetet skal være synlig og tydelig. Jeg er stolt av fakultetet. Samtidig skulle det bare mangle at vi ikke var utadrettet – vi forsker og underviser for skattepenger, sier Mykkeltvedt.
Hun ønsker at forskerne deltar på lokale arenaer, og hun ønsker samarbeid med media. Samtidig vil hun gjerne invitere dem utenfra inn til UiB og fakultetet, og hun vil ha kontakt med videregående skoler.
– Vi ønsker selvsagt at flinke studenter skal velge våre fag. Det er konkurranse om studentene, og vi har lyst til å være et attraktivt sted å studere.
