– Det handler om å forstå hva bilder er, og hvordan et bildeinnhold kan reise eller forflytte seg fra et medium til et annet, sier Eli Heldaas Seland, stipendiat ved Universitetsmuseet og Institutt for lingvistikk, litterære og estetiske studier. I hennes doktorgradsarbeid tar Seland for seg Jomfrua Maria i populær billedkultur.
Hellig industri
Billedmotivet av Jomfru Maria oppstod som vi kjenner det etter at hun angivelig viste seg for to seersker i Frankrike i 1830 og 1858. Kirken satt lit til de to kvinnenes beskrivelser og troende flokket til stedene der Maria viste seg. I dag besøkes de av mange millioner hvert år.
– Det oppstod en stor industri veldig raskt, og kirken stilte seg bak. De så seg tjent med å utnytte det, sier Seland.
Artikkelen fortsetter under bildet. En av de mer forseggjorte gjengivelsene av Jomfru Maria. (Foto: Colourbox.no)
Selve bildene som ble masseprodusert i etterkant finner man i hus og hjem, i lommeboka og i kirken, som nips på veggen eller billige plaststatuer. Billedteorien til amerikaneren W. J. T. Mitchell skiller mellom image som noe som kan uttrykkes gjennom mange pictures – det som er felles for alle ulike fysiske artikuleringer. Selv om et picture ødelegges lever dets image videre.
– I min doktorgrad bygger jeg opp en argumentasjon som sier at de fysiske konkrete bildene bare er ulike varianter, hvor ikke noen av de er sannere eller viktigere enn de andre. Det er ikke noe poeng i å snakke om en original som eksisterer i flere kopier.
Kunst og kitsch
Og bildene av Jomfru Maria har en mening som ikke fanges opp av enkle kunstneriske oppdelinger.
– Det er viktig å se forbi det med kunstnerisk kvalitet og oppfatninger om høyt og lavt, kunst og kitsch. Jeg prøver å vise hvordan bilder kan være kilde til informasjon uten at vi trenger å kategorisere dem utifra hierarkiske prinsipper.
Det finnes ingenting eviggyldig over begrepene om kunst og kitsch, mener Seland.
– De er bare gyldige utifra enkelte prinsipper, som jeg mener det kan være nyttig å sette til side. Å angripe materiale som disse bildene av Jomfru Maria som kitsch treffer ikke mål, sier hun.
Seland er interessert i hvilke konvensjoner som styrer hvordan man forholder seg til bilder.
– En av tingene jeg ser på er fruktbarheten av å anvende en del perspektiver fra visuell kultur og prøve ut hva slags begrepsbruk og redskaper vi har for å snakke om bilder. For eksempel ved å demonstrere nytten av teoretiske begreper som Mitchells.
(Illustrasjonsbilde på forsiden: Colourbox)