Rettsmedisiner Inge Morild ved Gades institutt har sett det meste av personskader etter store katastrofer og ulykker. Som fast medlem i Kripos’ nasjonale ID-gruppe blir han regelmessig innkalt til større ulykker for å obdusere og identifisere omkomne, både i Norge og i utlandet. Blant annet deltok han i identifiseringsarbeidet etter tsunamien i Thailand i 2004.
Det er likevel arbeidet på Utøya som har gjort størst inntrykk i hans over 30 år lange karriere.
– Identifiseringsarbeidet etter Utøya er det verste jeg har opplevd, sier Morild.
– Hver ulykke og katastrofe skiller seg ut på sin måte. Men det store antallet døde og at det så og si bare var ungdommer som var drept, gjorde Utøya til noe helt spesielt. Det er nesten ikke til å fatte, sier rettsmedisineren.
Påkjenning
Inge Morild var hjemme i Bergen da terroristen slo til i regjeringskvartalet og på Utøya. Han ble raskt klar over at patologene i Oslo ikke kunne klare arbeide alene og ga derfor beskjed om at han var ledig. Deretter reiste han til Rikshospitalet for å delta i identifiserings- og obduksjonsarbeidet. I tillegg til Inge Morild, deltok rettsodontolog Anne Christine Johannesen og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø fra UiB.
På Rikshospitalet ble patologene inndelt i fem team. Til tross for sterke inntrykk og et sterkt sinne rettet mot gjerningsmannen, klarte identifiserings- og obduksjonsteamet på Rikshospitalet å opprettholde en god tone og arbeidet effektivt, forteller Morild. Arbeidet startet mandag og ble ferdig to dager senere.
Flere av patologene inngår i Kripos’ faste ID-team. Denne består av rundt 40 faste medlemmer. Dette er rettsmedisinere og rettsodontologer fra universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ved større ulykker med flere omkomne enn de lokale kreftene klarer å håndtere, kalles gruppen inn for å hjelpe til.
Gruppen er godt trent til å takle de mentale påkjenningene som obduksjons- og identifiseringsarbeidet medfører. Etter spesielle hendelser er det likevel en utfordring.
Kobler ut følelsene
– Vi har lang erfaring med å koble ut følelsene og konsentrere oss om jobben. Følelser forstyrrer arbeidet og forsinker kartleggingen. Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya så vi at Kripos også i denne type situasjoner kan organisere arbeidet på en måte som gjør at det går smertefritt, sier Morild.
Han sier at ID-gruppen ikke har behov for terapi for å bearbeide inntrykkene i etterkant.
– Vi går ofte ut om kvelden og spiser middag sammen som kolleger. Men vi snakker ikke noe særlig om arbeidet utenom det rent faglige. I dette tilfellet var det brukt helt uvanlig ammunisjon som laget uvanlige skader. Dette ble diskutert hyppig, sier Morild.
