– Jeg er fornøyd med at vi fikk status som et fremragende forskningsmiljø, sier Arild Linneberg.
Professoren i allmenn litteraturvitenskap fikk høyeste skår da han søkte om SFF-status for prosjektet Centre for Humanistic Legal Studies. Senteret var en av 29 finalister, men stod ikke på listen da Forskningsrådet plukket ut de 13 som får status som senter for fremragende forskning (SFF) de neste ti årene.
Internasjonale reaksjoner
Evalueringen fra det internasjonale ekspertpanelet gir prosjektet toppskår i alle kategorier. Det vil si blant annet innenfor betydning, originalitet, kvalitet på forskere og forskerrekruttering og formidlingsformer.
– Vi skulle bruke nye formidlingsformer, som film og TV, sier Linneberg.
Totalt 34 forskere skulle være med. 51,4 prosent av dem var kvinner. I ledelsen var kvinneandelen seksti prosent.
– Vi overoppfylte parametrene, og har lagt vekt på det tverrfaglige, sier Linneberg.
– Men det viser seg å ikke være nok, legger han til.
– Er du skuffet?
– La meg si det på en annen måte: Jeg har fått mange reaksjoner både fra nasjonalt og internasjonalt hold. Det er bare vantro, bestyrtelse og forferdelse å spore, og det blir vist til at vi både skåret høyt og hadde en god søknad, sier Linneberg.
– Det er heller ikke hvem som helst som kommer med disse tilbakemeldingene, men blant annet forskningsledere innen juss og humaniora i Danmark, Finland, England, Tyskland og USA, legger han til.
– Humaniora er utradert
Linneberg sier han er glad for at UiB fikk tre sentre.
– Jeg vil gratulere dem. Alle har vært på parti og håpet på de andre, sier han.
De tre nye SFF-ene ved UiB er knyttet til Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det matematiske-naturvitenskaplige fakultet. Ser man på de totalt 13 sentrene som skal opprettes fra nyttår, er det bare ett av dem som knyttes til humaniora. Det er et lingvistikkprosjekt om flerspråklighet. I tillegg kommer et juss-prosjekt.
– Det er ingen historisk-filosofiske sentre igjen. Hvorfor ikke? Og hvis vår søknad ikke er nok til å få et humaniorasenter, hva er da nok, spør Linneberg.
– Dette er forskningspolitikk. Humaniora er på en måte utradert. Nå får man sentre som er knyttet til anvendt forskning, forskning om det man tror har umiddelbar nytte. Det er stilt spørsmål ved om humaniora har samfunnsmessig betydning. Det er tydeligvis ikke interessant.
Noen midler vil Linneberg trolig få likevel.
– Jeg er glad for de signalene rektor har kommet med om at vi vil få noe midler fra UiB, sier han.
Tar til orde for kvote
Linneberg mener at en slags kvoteordning kunne sikret et større mangfold blant sentrene.
– Jeg mener ikke at et dårlig HF-senter skal gå på bekostning av et godt medisinprosjekt, understreker han.
– Men når man søker, søker man innenfor ulike kategorier. Det burde kanskje vise igjen i tildelingen.
Linneberg sier at han foreløpig ikke har fått brevet om avslag. Når han får det, er klagefristen tre uker. Men han er usikker på om det bare er formelle feil han kan klage på.
– Vi fikk toppskår i alle kategorier, med karakteren sju. (Sju betyr eksepsjonelt god søknad på alle punkter, journ.anm) Men jeg har hørt at det er ett senter som er etablert med karakteren seks minus, hevder Linneberg.
Vurderer å skrive brev
Det samme har Gjert Kristoffersen, dekan ved Det humanistiske fakultet, hørt.
– Bare det at en slik påstand er i omløp burde tilsi at Forskningsrådet gjør greie for hvilke skårer sentrene som har fått tildeling fikk. Dersom dette viser seg å være riktig, bør vi få en begrunnelse på hvorfor søknader med fullt hus ikke fikk tilslag, sier Kristoffersen.
Dekan sier at han er skuffet over at Linneberg, som bare fikk toppskårer, ikke fikk et SFF.
– Vi vil vurdere å skrive et brev til Forskningsrådet og peke på det vi mener har vært problematisk med denne prosessen, sier Kristoffersen.
Dekanen støtter Linnebergs idé om en slags kvoteordning. Kristoffersen mener at det er vanskelig å sammenligne og rangere kvaliteten på et samfunnsvitenskapelig eller humanistisk prosjekt med et fra realfag eller helsefag. Derfor burde SFF-ene bli fordelt på de tre fagområdene etter antall søknader.
– Ut fra dette burde vår gruppe fått tre eller fire sentre i stedet for to. Og da er det surt å tenke på at det tredje kunne vært Linnebergs prosjekt, sier Kristoffersen.
– Linneberg mener dette er forskningspolitikk. Hva mener du?
– Hvis han med forskningspolitikk mener at en også her, på tross av at en hele tiden fremhever at det er kvalitet som legges til grunn ved SFF-tildelinger, likevel prioriterer det som på kortere sikt har potensial for å bedre økonomi og velferd, er det unektelig fristende å tenke slik i lys av forfordelingen av samfunnsfag/humaniora, sier Kristoffersen.
