– Jeg hadde ikke store forhåpninger om at vi skulle få SSF. Men dette er gledelig, sier Halvor Sommerfelt, professor ved Senter for internasjonal helse.
Tidlig i morges fikk han en SMS fra dekanus om at prosjektet han er leder for, Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), får status som Senter for fremragende forskning.
Bedre mødre og barns helse
CISMAC skal drive intervensjonsstudier på mødre- og barnehelse. – Vi planlegger å måle effekten av tiltak for å bedre mødres og barns helse, utvikling og overlevelsessjanser i utviklingsland, sier Sommerfelt til På Høyden.
– Ettersom CISMAC også satser på styrking av kompetanse i samarbeidsinstitusjoner så vel som i Norge, håper vi dette vil kunne få en viktig og bærekraftig betydning, også utover de befolkningsgruppene vi vil arbeider med.
CISMAC består av Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, Verdens helseorganisasjon og sju partnere i lav- og mellominntektsland, India, Nepal, Uganda, Etiopia, Zambia og Sør-Afrika, samt Folkehelseinstituttet og Chr Michelsens Institutt (CMI).
– Som et jetfly
– Vi er sterke grupper spredd over mange institusjoner som har arbeidet sammen i mange i år, og planene for oppstarten og arbeidet er klare. Vi er som et jetfly som står på bakken med motoren i gang og bremsene på, sier Halvor Sommerfelt til På Høyden.
– Men det er fortsatt en del som skal på plass før vi kan «ta av» på den planlagte reisen, blant annet må arbeidet for å få nødvendig tilleggsfinansiering på plass.
Det vil være rundt 25 vitenskapelig ansatte og postdoktorer i prosjektet. I tillegg vil prosjektene engasjere et stort antall ph.d.-kandidater, postdoktorer, forskere og feltarbeidere.
Hindret med enkle midler
Hvert år dør rundt åtte millioner barn født i lav- og mellominntektsland før de fyller fem år. Rundt 40 prosent av barna dør i løpet av første levemåned. På verdensbasis forekommer det nesten tre millioner dødfødsler årlig, hvorav omlag halvparten skjer under selve fødselen. Livsløpsrisikoen for mødredød, altså dødelighet blant blivende og nybakte mødre, er i noen afrikanske land 200 ganger større enn i Norge.
Mange av disse sykdommene og fødselskomplikasjonene kunne vært unngått med relativt enkle midler, mener Sommerfelt.
Myggnetting og utdanning
Forskere regner med at dersom kvinner får høyere gjennomsnittsalder når de får barn, reduserer dette risikoen for fødselskomplikasjoner. Et av de planlagte prosjektene skal gi stipend til unge kvinner i Zambia for å bedre deres mulighet til å ta en utdanning. I noen av senterets prosjekter skal forskerne integrere tiltak for å bedre både mor og barns helse. Et prosjekt vil øke bruken av myggnetting og av insektmidler til sprøyting av husets innervegger. Dette kan, ved å redusere risikoen for malaria, forhåpentligvis redusere risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og kanskje også blødninger i forbindelse med fødselen. Et prosjekt som er blant de som er såpass store at de krever betydelig tilleggsfinansiering, vil undersøke om små spedbarn med «blodforgiftning», det vil si en generalisert livstruende bakterieinfeksjon, vil ha større sjanse til å overleve dersom de i tillegg til antibiotika får sink.
– Dette blir enn spennende og viktig utfordring i flere år framover, sier Sommerfelt.