Da evalueringen av Forskningsrådet ble lagt fram mandag, ble et eget punkt viet den skjeve kjønnsbalansen i akademia. Bare 20 prosent av prosjektlederne er kvinner.
– Dette er ikke bare skuffende, det er pinlig, sa Ben Martin fra University of Sussex da han gikk gjennom rapporten hos Kunnskapsdepartementet. Han er medlem av Technopolis’ ekspertpanel, og en av de som har bidratt til evalueringen.
– Like muligheter i arbeidslivet starter hjemme. Hvem gjør husarbeidet og hvem er hjemme når barna er syke? la Ben Martin til.
Glasstaket, igjen
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lyttet til evalueringen og tok i mot rapporten.
– Jeg synes det er et nederlag at vi ikke har flere enn 20 prosent kvinner i ledelsen av forskningsprogrammer. Jeg vet at det er en litt ulik arbeidsdeling rundt omkring i hjemmene. Men jeg har større tiltro til menn enn at jeg tror dette er den hele forklaringen. Kvinner møter nok altfor ofte et tak innenfor akademia. Dette er en utfordring, sa Kristin Halvorsen.
– Ikke bare hus og hjem
– Det er et sammensatt bilde som skjuler seg bak tallene, og sektoren har et ansvar for å identifisere og arbeide mot barrierer knyttet til kjønn. Vi må være forsiktige med å lene oss til forklaringen om at dette kun dreier seg om kvinners økte ansvar for familie og hjem, sier førsteamanuensis Inga Berre, leder for likestillingskomiteen ved Universitetet i Bergen.
Ifølge statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet kan årsaken til den lave kvinneandelen blant prosjektledere være at disse gjerne er etablerte forskere. Og siden kvinner er i flertall blant studenter og stipendiater, vil dette jevne seg ut over tid.
– Selv om det å ta tiden til hjelp kan bedre kvinneandelen noe, har det ikke vist seg å være tilstrekkelig. Kvinneandelen i vitenskapelige stillinger gjenspeiler ikke den økte kvinneandelen vi lenge har hatt blant studenter og stipendiater, og det er derfor viktig med oppmerksomhet om temaet, sier Inga Berre.
Her havner pengene
Kvinner får omlag 40 prosent av de individuelle stipendene. Men de leder bare 20 prosent av prosjektene. Ifølge rapporten er forklaringen til denne skjevdelingen dels å finne i forskernes fagtilhørighet. Prosjekter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi er ifølge rapporten ofte ledet av menn. Og det er disse fagene som får de største sjekkene.
– Evalueringen peker selv på den store vekten av teknologi og matematisk-naturvitenskapelige fag i Forskningsrådets portefølje som en delforklaring på at det er få kvinnelige prosjektledere. På disse fagområdene er kvinnerepresentasjonen lav både i faglige stillinger og blant stipendiatene, sier Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet.
Premie for å tilsette kvinner
Forskningsrådet har utarbeidet en egen policy for rådets arbeid for likestilling i forskning. BALANSE-satsingen, som Forskningsrådet har tatt initiativ til, er også rettet mot å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger og forskningsledelse.
– Hva mer vil Kunnskapsdepartementet gjøre med den skjeve kjønnsbalansen?
– Kunnskapsdepartementet har også iverksatt en incentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Formålet er å premiere universiteter og høyskoler ved at ny tilsetting av kvinner i fast stilling i de høyere vitenskapelige stillingene utløser inntil 300 000 kr per stilling til institusjonen.
Les hele evalueringen av Forskningsrådet her.
