1. Hva vil du gjøre for generell likestilling, slik at alle kan få de posisjoner de fortjener og gjøre sitt aller beste uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, handicap og seksuell legning?
Team Atakan: Vi ønsker et inkluderende arbeids- og studiefelleskap ved UiB. I første rekke må UiB øke innsatsen for å ansette flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger, og særlig i faglige lederstillinger. Målet må være 50 prosent kvinner blant nytilsatte og i faglige lederstillinger. Vi vil at alle faste, vitenskapelige stillinger skal lyses ut bredt. Det må kreves kjønnsbalanse i søkergruppen. Dette kan instituttene for eksempel oppnå ved å opprette en søkekomité før stillingen lyses ut for å rekruttere søkere av begge kjønn (jfr. Universitetet i Tromsø). Dersom en ved første forsøk ikke oppnår kjønnsbalanse i søkergruppen, må stillingen lyses ut på nytt, eller instituttet må levere en velbegrunnet søknad før søknadene kan sendes til sakkyndig komité. Undervisning, formidling og administrativ erfaring er vesentlige deler av en vitenskapelig stilling, og bør tillegges større vekt enn idag. Dette fremmer likestilling fordi kvinner i snitt bruker mer tid på undervisning og administrasjon enn menn. Men det vil også sikre at vi ansetter forskere som er gode undervisere og gode deltagere i samfunnsdebatten og i universitetssamfunnet. Vi må fortsatt støtte kvinnelige førsteamanuenser i å søke opprykk til professor. UiB har hatt en klar økning i slike opprykk de siste årene. Frikjøpsmidler brukt til dette synes derfor å ha virket godt. Dette ønsker vi å fortsette med. Vi vil også arbeide for aktiv rekruttering av personer med ulik etnisk bakgrunn. Gjennom universell utforming av bygg, økt bruk av digitale løsninger og fleksible arbeidsordninger ønsker vi å legge til rette for kollegaer og studenter med funksjonsnedsettelse eller sykdom. Det skal ved UiB ikke tolereres diskriminering på grunn av alder, seksuell legning, livssyn eller politisk syn. Vi ønsker gjennom Læringsmiljøutvalget og HMS seksjonen å jobbe kontinuerlig for bedring av arbeidsmiljøet ved UiB.
Team Olsen: Mangfold er en styrke for enhver organisasjon. Likestilling i utvidet forstand er med og bidrar til dette mangfoldet. En forutsetning for å få mangfold blant de ansatte, er at også søkermassen er mangfoldig. Bevisstgjøring omkring dette er derfor viktig i de vitenskapelige miljøene, så vel som på den teknisk-administrative siden. Per i dag ser vi ikke behovet for konkrete tiltak som regulerer hvordan søkermassen skal være for at man får lov å tilsette i en stilling. Like fullt er dette et felt vi vil vie stor oppmerksomhet i fremtiden. Likestillingsarbeidet skal være forankret i ledelsen på alle nivåer. Vi vil videre arbeide for en bedret kjønnsbalanse både i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger, og aktivt følge opp universitetets mål om at kvinner skal utgjøre minst 50 prosent av alle nytilsatte i alle vitenskapelige stillinger. Som et ledd i dette støtter vi arbeidet med å få muligheten til å ansette i såkalte innstegsstillinger. Vi vil arbeide for å tilby en form for mentorprogram og karriereplanlegging for dem som ansettes i innstegsstillinger, slik at de kan kvalifisere seg til faste stillinger. Faste vitenskapelige stillinger bør videre som hovedregel lyses ut på førsteamanuensisnivå. Førsteamanuenser bør tilbys karriereplanlegging med sikte på kvalifisering til opprykk som professor. Vi ønsker at det utarbeides et felles reglement for ansettelser i vitenskapelige stillinger ved UiB, sammen med retningslinjer for ansettelsesprosessen som gjelder for hele institusjonen. Ett viktig overordnet prinsipp vil være at kvalitet skal vektlegges.
2. Kva vil du gjere for å få færre mellombels tilsette?
Team Atakan: UiB utdanner ikke bare studenter med Bachelor-, Master- eller PhD-grader, men også forskere, og vil derfor utdanne flere kandidater og forskere enn det vi klarer å ansette selv. Det har vi heller ikke ambisjoner om. Derimot er det viktig at vi gir alle ansatte en forutsigbar arbeidssituasjon, og målet er at våre kandidater skal være så gode at de når høyest opp i konkurransen om stillinger ved UiB eller andre institusjoner. Men vi har også behov for å sikre rekrutteringen av de beste til førsteamanuensis- og professorstillinger ved UiB. Vi tror ikke det er gunstig å opprette faste forskerstillinger for å få dette til fordi vi mener at alle vitenskapelige med fordel kan delta i undervisning, forskning og administrasjon. Vi ønsker samarbeid med randsone-institusjoner, inklusive helseforetak og eksterne aktører som stiftelser/fond for å kunne beholde ønskete forskere frem til de kan søke på ledige stillinger. Vi mener også at fakultetene og instituttene må arbeide målrettet for å sikre egen rekruttering, blant annet ved å gi post-doc kandidater et ekstra år. Vi ønsker også som rektorat å arbeide for utformingen av tenure-track der det er formålstjenlig.
Team Olsen: Vi ønskjer å redusere talet på mellombels tilsette i vitskaplege stillingar ved i større grad å tilsetje i faste stillingar når ein har langsiktig eksternfinansiering. Vi vil arbeide for at det vert etablert stillingar i instituttselskapa våre både for å skape alternative karrierevegar, og for å bidra til å kvalifisere til framtidige faste stillingar ved universitetet. Vi ønskjer også å greie ut om innstegsstillingar kan vere ei tenleg tilnærming for å redusere talet på mellombels tilsette på lengre sikt.
3. Bør UiB leggje digitale forelesningar ope ut på internett i dei fleste fag?
Team Atakan: Vi ønsker at UiB skal være ledende i Norge når det gjelder digitalisering. Et middel til å bedre kvaliteten i utdanningen er å utvikle og ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler og støttesystemer for utdanning. Faglig kvalitet alene er ingen garanti for læringsprosessen. Ulike pedagogiske virkemidler, inkludert digitale hjelpemidler og støttesystemer, kan bidra til å fremme læringsprosessen hos den enkelte student. En annen dimensjon er at digitale hjelpemidler også er viktig for universitetets universell utforming. Med bakgrunn i et sterkt ønske hos studentene, har UiB under ledelse av Kuvvet Atakan startet et paraplyprosjekt (DigUiB) for utvikling av diverse digitale hjelpemidler og støttesystemer for utdanning. Et av de tre delprosjektene, digitalisering av undervisning, har fått særlig oppmerksomhet. Mange læresteder, blant annet i USA, har valgt å legge ut sine forelesninger på internett gjennom videoopptak. UiB derimot har valgt å bruke Mi Side for å gjøre slike opptak tilgjengelig. Vi valgte Mi Side som kun er åpen for våre studenter fordi ukritisk tilgjengeliggjøring av forelesninger på nettet vil kunne skape problemer med opphavsrettslige og immaterielle rettigheter. Vi mener det må gjøres mer grunnleggende arbeid innen det opphavsrettslige basert på siste forskningsresultater innen feltet. Vi mener også at videoopptak av forelesninger bør være frivillig: Basert på faglærerens egne vurderinger av opptakets faglige og pedagogiske nytteverdi. Videreutvikling av DigUiB-prosjektet er allerede i gang. Målet er gjennom digitalisering av forskning og utdanning å bringe disse tettere sammen. Nye tekniske løsninger på våre nettsider (uib.no) gir en unik mulighet for fremtiden. Vår visjon er å bringe forskningen ut til våre studenter gjennom digitalisering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata og resultater. Vi tror at vi gjennom økt digitalisering av den statiske delen av kunnskapsoverføringen kan frigjøre de eksisterende forelesningstimene til å ha mer tid for dialog mellom faglærer og student, dypere diskusjoner, refleksjoner og modning i faget - med aktiv deltakelse fra studentene.
Team Olsen: Digitalisering av forelesingar kan vere eit nyttig hjelpemiddel for studentane i deira læring. Vi vil derfor leggje til rette for at forelesingar kan takast opp og gjerast tilgjengelege på internett. Samstundes må forelesingane settast inn i ein pedagogisk kontekst til dømes ved at det blir laga diskusjonsoppgåver, slik at studentane kan arbeide vidare med innhaldet individuelt eller i grupper. Vidare tenkjer vi at det bør vurderast om det er dei ordinære forelesingane i sin heilskap som skal leggjast ut, eller tilpassa kortversjonar som formidlar essensen i temaet for forelesinga. Ein kan førebu kortversjonar spesifikt med tanke på å vere nettforelesingar som kan brukast over fleire semester.
Vi legg vekt på at undervisarane sjølve må få velje om dei vil digitalisere forelesingane. Som rektorat vil vi stimulere til bruk av digitaliserte forelesingar og også leggje til rette for både pedagogisk og teknisk støtte i arbeidet. Når ei forelesing blir digitalisert, ser vi det som fornuftig at den vert ope tilgjengeleg på internett når dette er tilrådeleg. Slik kan andre utanfor vår institusjon også gjere bruk av kompetansen vår. Tilsvarande vil UiB kunne bruke digitaliserte forelesingar frå andre nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjonar. Slik kan vi vere med å effektivisere ressursbruken.
4. Korleis kan UiB gjere det tryggare å gå på jobb for dei som jobbar nær Nygårdsparken?
Team Atakan: Vi er glade for at UiB er plassert i Bergen sentrum, men vi vet at Nygårdshøyden oppleves av mange, både ansatte og studenter, som utrygg både om dagen og om natten. UiB kan sikre sine bygg, men alene gjøre lite med uteområdene. Vi ønsker derimot å støtte og samarbeide med kommunale myndigheter, politi, uteseksjonen og beboerne på og rundt Nygårdshøyden i deres arbeid for å gjøre Nygårdshøyden tryggere og hyggeligere å ferdes på. Det er et problem at det er få mennesker i området om natten når alle UiBs bygg er stengte. Vi mener likevel at det beste er å jobbe for at flere mennesker benytter seg spesielt av Nygårdsparken - også om kvelden. Vi håper at den planlagte broen over Damsgårdssundet vil gjøre at flere går gjennom parken. Vi vil gjerne også stimulere til flere utendørsarrangementer i parken, og ser positivt på forslaget om uteservering. Men økte sikkerhetstiltak alene løser ikke et samfunnsproblem som rusmisbruk. Myndighetene må sette i gang forebyggende tiltak samt hindre nyrekruttering. Som et forskningsuniversitet kan vi bidra med kunnskapsutvikling innen relevante fagområder.
Team Olsen: På kort sikt bør det synlege vakthaldet styrkast. Mørke uteområde og inngangsparti bør lyssetjast. Universitetet bør prioritere høgt arbeidet i ressursgruppa som politiske styresmakter i Bergen denne våren har tatt initiativet til. Universitetet bør by på seg sjølv og bidra med den kunnskapen og kompetansen vi har om rusproblematikk. Vi kan slik bidra til å betre dei uverdige tilhøva som den opne russcena på Nygårdshøyden i dag representerer, og samtidig skape eit tryggare miljø for våre studentar og tilsette.
5. Det har vært debatt bl.a. om petroleumsforskning skal ha en plass ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser rektorteamene på å satse på områder som er kontroversielle, det være seg petroleumsforskning eller andre områder, som genteknologi? Hvordan tenker de seg at man skal møte dette?
Team Atakan: Redelighet og fokus på etikk skal være fanesaker ved UiB. I forskningen vil det stadig dukke opp tema som er både kontroversielle og etiske vanskelige. Det er sjelden ting er enten svarte eller hvite. Svaret er ikke å hindre forskning på slike tema. Nysgjerrighetsdrevet grunnforskning er fundamentet for universitetenes uavhengige rolle i samfunnet. Vi skal derfor gjennom forskning prøve å belyse de positive og negative sidene av f.eks. petroleumsaktivitet i nordområdene, slik at myndighetene kan fatte riktige beslutninger tuftet på forskningsbasert kunnskap. Men kontroversielle og etiske vanskelige tema stiller ekstra store krav om aktsomhet til forskere, forskergrupper og forskningsetiske komiteer. Vi må balansere hensynet både til vårt eget verdigrunnlag som forskere, og det sett av etiske verdier, normer, lover og regelverk som gjelder i samfunnet for øvrig. Selv om det ikke premieres i våre RBO-systemer, så er uavhengighet, integritet og redelighet i forskningen viktigere enn publisitet og publikasjonspoeng.
Team Olsen: Mye forskning har potensielt etiske implikasjoner. Vi vil sikre at alle forskere er godt kjent med og opptrer i henhold til nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Samtidig har institusjonen et overordnet ansvar for at retningslinjene følges. Større forskningsprosjekter med etiske implikasjoner skal inkludere elementer av ELSA-forskning (etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter). Mye forskning kan brukes kontroversielt, uten at det i seg selv gjør forskningen kontroversiell. Forskningsbasert kunnskap og innsikt legger grunnlaget for gode politiske beslutninger, og er nødvendig for å kunne løse de store utfordringene omkring fattigdom, energi, klima, velferd og helse. Vi mener at petroleumsforskning fortsatt skal ha en plass ved Universitet i Bergen. Dette er grunnleggende forskning som også går inn i en rekke andre forskingsområder, for eksempel geotermi (jordvarme) og CO2-lagring.
6. Størstedelen av universitetet ligger i sentrum hvor det i vinter og tidligere har blitt påvist helseskadelige verdier i luften. Hva har universitetet tenkt å gjøre for å bidra til et mer miljøvennlig Bergen?
Team Atakan: Vi ønsker et grønt UiB. Som kunnskapsinstitusjon har UiB et særlig ansvar for å ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi for å bedre miljøet lokalt og globalt. Mye er gjort for energiøkonomisering i UiB sine bygg, som bruk av fjernvarme fra BiR til bygg i sør og fra sjøen til bygg nord på Nygårdshøyden. Vi ønsker å ha fokus på energibruk i vår bygg. Sammen med SiB vil vi arbeide for økt bruk av sykkel blant ansatte og studenter ved å organisere sikker sykkelparkering og arbeide for gode garderobeforhold. Et kompakt universitetsområde gjør også at behovet for forurensende transport internt på området er lite. Vi vil også ha økt fokus på kildesortering av avfall og mindre bruk av plastemballasje både ved UiB og SiB. Økt bruk av digital kommunikasjon, digital innlevering av studentarbeider, bruk av digitale oppslagsverk og litteratur som tidsskrift og aviser, vil forhåpentlig også redusere papirforbruket ved UiB. Antall parkeringsplasser er betydelig redusert de siste årene. Men vi må med jevne mellomrom vurdere om antallet kan reduseres ytterligere. Vi bør også stimulere til bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid på dager med «giftlokk» over Bergensdalen.
Team Olsen: Helt konkret ønsker vi å legge til rette for at flere sykler til jobben ved at alle har tilgang på gode garderobeforhold og sikker sykkelparkering. Vi ønsker også å vurdere å behovsprøve tilgangen til parkeringsplasser for på den måten å redusere antall ansatte og studenter som bruker bil til og fra UiB. På et mer overordnet plan, er det politikerne og myndighetene som har ansvar for tiltak for å forbedre luftkvaliteten i Bergen. Det må være opp til disse å fatte gode vedtak på området. Universitetet har imidlertid betydelig kompetanse på hvilke tiltak som er effektive, både når det gjelder hvordan individer endrer adferd, hva som påvirker luftkvalitet, hvordan luftkvaliteten påvirker den enkelt og hvordan system kan reguleres. Denne kompetansen ønsker vi å stille til disposisjon for de lokale myndigheter, for eksempel i seminar, konferanser og arbeidsgrupper.
