Eit nytt senter for partikkelmedisin er under planlegging, og fleire fagmiljø ønskjer å få senteret. Bør det leggjast til Bergen?
Senterpartiet: Ja, Bergen har på dette feltet eit stort godt kompetansemiljø i eit samarbeid mellom UiB og HUS, og Sp vil kjempe for at det nye senteret blir lagt til Bergen.
KrF: Partiet sentralt har ikke tatt stilling til dette enda, men vi som kjemper om å representere Hordaland på Stortinget kjemper selvsagt for å legge dette til Bergen. Vi trenger sterke fagmiljø utenfor Oslo!
Arbeiderpartiet: Regjeringen har bevilget 15 millioner kroner til Helse Vest som skal lede arbeidet med å planlegge et norsk senter for partikkelterapi. Et norsk anlegg for protonterapi vil være viktig for å styrke kreftbehandlingen i Norge. Det vil også åpne muligheter for forskning i samarbeid med fagmiljøer i andre land. Det er for tidlig å konkludere mer på dette nå, det er i planleggingsfasen.
SV: Ja
Fremskrittspartiet: Det bør legges der fagmiljøene er best. Dersom det er i Bergen bør det legges der. En slik avgjørelse bør uansett ikke fattes av politikere men av fagfolk.
Venstre: Ikke konkludert, men Bergen har et tungt fagmiljø som gjør dette svært interessant.
Raudt: Med Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen som sentrale kompetansemiljøer er det utarbeidet en meget overbevisende argumentasjon for at det er særlig sterke grunner til å legge det til Bergen. Både Helse Vest, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge ønsker et slikt senter plassert hos seg, og det er da interessant at det ligger an til at det fjerde regionale helseforetaket, Helse Nord, vil anbefale Bergen, basert på en sterk og velbegrunnet anbefaling til styremøtet 28. august. Dette er ikke bare en vanlig tautrekking om lokalisering, men også faglige argumenter om nåværende kompetanse og de historiske faglige prestasjonene trekker sterkt i retning Bergen.
Høgre: Svært gjerne Bergen, hvis UiB og Bergen har de beste forutsetningene.
Universiteta har vanskar med å halde på dei beste studentane og forskarane innan ein del fagdisiplinar. Korleis kan universiteta bli meir konkurransedyktige på arbeidsmarknaden?
Senterpartiet: Det er fleire svar på dette. God personalpolitikk, arbeidsmiljø og løn vil sjølvsagt alltid vere viktig, men at det er eit godt og veldrive fagmiljø er kanskje det viktigaste. I Forskningsmeldingen lanserte vi forslaget om en nasjonal langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Noe vi veit er viktige element i langsiktig satsing på og oppbygging av kvalitet i forskning og høgare utdanning. Dette vil vere viktig for å gjere institusjonane til attraktive arbeidsplassar for forskarar.
KrF: Ofte går kravene som stilles for å lykkes med en akademisk karriere dårlig overens med det å skulle kombinere familieliv og karriere. Derfor er det viktig å innføre ordninger som gjør det enklere å kombinere en forskerkarriere med et familieliv, slik KrF har foreslått. I tillegg til å legge til rette for å kombinere familieliv og forskekarriere, er det også behov for flere faste stillinger. Det er heller ingen tvil om at lønn er viktig for rekruttering og for å beholde ansatte og arbeidsgivere må derfor ta dette på alvor.
Arbeiderpartiet: Arbeidet mot midlertidige ansettelser er viktig, samtidig så har Stortinget vedtatt å innføre forsøksordning med tenure-tracks for å beholde de beste hodene. Dette vil gi økt forutsigbarhet gjennom et langvarig tilsettingsforhold (4-6 år) som kan gi direkte overgang til fast stilling.
SV: Det er mange gode jobber å få i Norge i dag, og det kan nok føre til at enkelte studenter velger å ta jobb i stedet for å fullføre studiene. Det tar dessuten ofte lang tid å få fast jobb ved universitetene, og usikkerheten ved midlertidighet kan føre til at noen talenter velger å forlate akademia. Da er det bra at regjeringen fikk vedtatt å opprette inntil 300 innstegsstillinger da forskningmeldingen ble behandlet. Jeg er også glad for at det nå er bestemt at institusjoner som ikke får ned antallet midlertidige, i ytterste konsekvens kan straffes økonomisk for dette.
Fremskrittspartiet: Omfanget av midlertidighet bør reduseres. Dersom privat sektor både betaler bedre og tilbyr fast ansettelse etter 6 måneders prøvetid bidrar nok det til at mange velger bort en akademisk karriere. Det bør også gis mulighet til å gi noen stipendiater høyere lønn. Særlig bør potensielle forskerkandidater med små barn gis bonus. Dette vil bidra til at flere, ikke minst kvinner, ville kunne velge en akademisk karriere
Venstre: For det første er det viktig med gode basisbevilgninger slik at UH-sektoren blir en attraktiv arbeidsplass. Dernest er det selvsagt også snakk om lønn. Selv om lønnsspørsmål er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet, mener vi at det er viktig at politikere sender signal om kompetanse må verdsettes høyere. I tillegg vil vi sikre UH-sektoren en egen tilskuddsordning som kan brukes for å rekruttere internasjonalt anerkjente utenlandske forskere til norske universitet og høyskoler.
Raudt: Helt sentralt er muligheten til å tilby faste stillinger med rimelig god lønn og med gode muligheter for faglig og karrieremessig videreutvikling. Det er drepende at aktiviteten i så stor grad må baseres på prosjektsøknader og midlertidige stillinger.
Høgre: Større muligheter og ressurser bør prioriteres til unge forskere, og fordeles basert på konkurranse om kvalitet. Høyre har bl.a. foreslått «startpakker» og innstegsstillinger.
Kva vil ditt parti gjere konkret for å få ned talet på mellombels tilsette i akademia?
Senterpartiet: Senterpartiet er ikkje tilfreds med det høge talet på midlertidige stillingar i sektoren. Dei institusjonane som har lagt ned arbeid på dette området de seinare åra, kan vise til resultat, mens andre fortsatt har mykje å gå på. Senterpartiet vil ikke utelukke bruk av økonomiske virkemidler, jamfør Forskingsmeldinga.
KrF: Vi mener dette er en betydelig utfordring for sektoren. KrF har, sammen med de andre opposisjonspartiene, tatt til orde for at en bør vurdere å stramme inn på total tillatt lengde en arbeidstager kan være midlertidig ansatt.
Arbeiderpartiet: Utviklingen går heldigvis i riktig retning, men resultatene varierer mellom institusjonene. Andelen midlertidig ansatte er til nå redusert med over 3 prosentpoeng. I Forskningsmeldingen har regjeringen varslet at Kunnskapsdepartementet vil følge opp institusjonene i etatsstyringen. Institusjoner som ikke kan vise til en akseptabel utvikling vil pålegges å utarbeide egne handlingsplaner for å forbedre situasjonen. Det varsles også at det på lengre sikt kan bli aktuelt med økonomiske virkemidler.
SV: En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. Faste ansettelser er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for egen velferd. SV vil at institusjonene skal legge fram en plan for å redusere midlertidighet med 10 prosent hvert år. Vi vil også at forskning og undervisning skal kunne utføres innenfor normal arbeidstid.
Høgre: Dette må være en helt sentral del av styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UH-sektoren. Riset bak speilet blir i så fall reduserte overføringer. I tillegg bør arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven harmoniseres slik at det blir enklere for næringslivet å bruke midlertidig tilsetting og vanskeligere for staten.
Venstre: Den store midlertidigheten i akademia innebærer en betydelig utfordring med tanke på rekruttering og å sikre gode arbeidsvilkår. Venstre mener at et av de mest effektive tiltakene for å få bukt med midlertidighet i akademia – ved siden av ulike handlingsplaner og økonomiske insitamenter, som det er bred politisk enighet om – er å stramme inn på total tillatt lengde en arbeidstager kan være midlertidig ansatt. Venstre vil i stedet ha en hovedregel om en maksgrense på to år for midlertidige ansettelser i både statlig og privat/kommunal sektor.
Raudt: Bevilge til opprettelse av tilstrekkelig med faste stillinger, jf. svaret på spørsmål nr. 1 og 7.
Høgre: Praksis og regelverk bør harmoniseres med øvrig arbeidsliv.
Norske universitet ligg eit godt stykke bak dei fremste, nordiske universiteta på internasjonale rangeringar. Kva vil de gjere for at norsk forsking gjer det endå betre internasjonalt?
Senterpartiet: Vi vil heve kvaliteten og bidra til å skape fleire forsknings- og utdanningsmiljø i internasjonal toppklasse. Profilering skal bidra til å utvikle gode fagmiljø og internasjonalt leiande universitet som kan hevde seg i verdstoppen.
KrF: Det handler i stor grad om å ha en klar nasjonal satsning på høyere utdanning og forskning, noe vi ikke har sett de siste 8 årene. Vi har ikke råd til flere hvileskjær.
Arbeiderpartiet: Norge ligger helt i tet i OECD når det gjelder offentlig FoU-innsats per innbygger og under denne regjeringen har det vært en samlet realøkning i bevilgningene til forskning på 32 prosent. Vårt langsiktige mål er at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, med om lag 1 prosent fra offentlige forskningsbevilgninger og 2 prosent fra næringslivet. Regjeringen bidrar til økt forskningsinnsats i næringslivet blant annet gjennom Skattefunn-ordningen. I fjor utgjorde denne 1,5 milliarder i støtte til bedriftenes forskningsinnsats. I revidert nasjonalbudsjett styrker vi ordningen med ytterligere om lag 100 millioner kroner
SVs svar på spørsmål 9 og 10: Norge er et lite land, men vi har likevel forskningsmiljøer som ligger helt i verdenstoppen. Men vi har ingen Nobelprisvinnere, noe som bruker å være et kriterium. Jeg mener vi både må tenke bredde og satsing på utdanning i hele landet, men samtidig må bygge opp under de miljøene som er virkelig gode. Jeg vil advare mot å la slike rangeringer styre politikken for forskning og høyere utdanning. Men jeg er for at norsk forskning skal være på høyt internasjonalt nivå!
Fremskrittspartiet: Vi vil bruke mer av midlene til å stimulere de beste miljøene innen forskning og de miljøene innen utdanning som er mest populære OG har best gjennomføring. I tillegg må vi legge til rette for at flere norske studenter reiser ut og at de beste norske universitetene tiltrekker seg flere utenlandsstudenter. Samtidig må vi sørge for at det er ressurser tilgjengelig til de forskerne som kan bidra til å flytte internasjonale forskningsfronter og delta i internasjonale samarbeid. Som kjent teller internasjonalisering inn på de fleste rankinger.
Venstre: Venstre vil ha flere ledende, internasjonaliserte og mangfoldige forsknings- og utdanningsmiljøer som skal være representert blant de fremste i verden. Det krever en betydelig økning i bevilgningene til forskning og høyere utdanning, og en avklaring av hvordan fremtidens utdanningssektor i Norge skal se ut. Venstre vil ha en særskilt økonomisk satsing på miljøer som er – eller har potensial til å bli – verdensledende innenfor sine fagfelt.
Raudt: Rødt mener at det må skje en sterk økning i statlige bevilgninger til forskning, og at en betydelig del av disse midlene må gå til universitetene. Norge bør klare å komme opp i en FoU-innsats tilsvarende 3 prosent av bruttonasjonalproduktet. I 2011 lå Norge på 1,66 prosent. Vi mener at det først og fremst er gjennom offentlige budsjetter at dette gapet må lukkes. For øvrig er vi til dels skeptiske til en del av disse internasjonale rangeringene og de kriteriene de bygger på.
Høgre: Økt satsing på de mest fremragende miljøene, Norge må styrke de områdene vi hvor vi kan utvikle verdensledende kompetanse.
Skal ein framleis satse på breiddeinstitusjonar, eller ønskjer de å spisse kompetansen hos institusjonane?
Senterpartiet: Her er det ikkje snakk om et enten eller. Vi skal ha god tilgang til høgare utdanning og kompetansemiljø i alle deler av landet. Vi treng derfor breddeuniversitet. Samtidig ser vi at framveksten av nye universitet og eit stort antall høgskular gjør det nødvendig å få til ein bedre arbeidsdeling mellom institusjonane for å forhindre en negativ konkurranse om studentar og forskarar. Kvar institusjon må utvikle og spisse sin profil og styrke den faglige aktiviteten ved kvar enkelt institusjon, og institusjonene skal videreutvikle egne særtrekk og fortrinn. Institusjonane må ta ein tydelig regional, nasjonal, og internasjonal rolle i utdanning og forskning.
KrF: Vi mener vi må satse på begge deler.
Arbeiderpartiet: Vi ønsker en god balanse mellom breddeinstitusjoner og spisset kompetanse. Arbeiderpartiet mener satsingen på Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon (SAK) bør opprettholdes og at målsetningen bør være ytterligere fusjoner i UH-sektoren
SV: Se svar på spørsmål 9.
Fremskrittspartiet: Ikke lett å gi et entydig svar på det spørsmålet. Et land med fem millioner innbyggere kan ikke forventes å kunne holde seg med for mange breddeinstitusjoner, men noen få bør vi ha. Samtidig er det viktig at også de fire store universitetene i Norge samarbeider for å sikre at også de mindre utdannings- og forskningsmiljøene har en kritisk masse som gjør det mulig å opprettholde kompetansen over tid.
Venstre: Venstre har som utgangspunkt at det ikke skal godkjennes flere universiteter i Norge før man har utarbeidet en helhetlig strategi for hvordan fremtidens utdanningssektor i Norge skal se ut. Det må fortsatt stilles strenge krav til institusjoner som ønsker å oppnå universitetsstatus. Institusjonene må tydeliggjøre sin faglige profil og gjennom dette spisse sine fagmiljø for å skape reell arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. Men: uten bredde er det umulig å spisse.
Raudt: Vi ønsker å satse på breddeinstitusjoner. At institusjoner dessuten utvikler noen områder der de er særlig sterke, og at det på den måten skjer en viss arbeidsdeling, kan være fornuftig. Vi er imot å omgjøre flere høgskoler til universiteter. Det er grenser for mange universiteter lille Norge skal ha.
Høgre: Høyre ønsker mer spissing.
Nygårdsparken med alle sine rusproblem er næraste nabo med UiB, og skapar mellom anna frykt hos studentar og tilsette, i tillegg til uverdige tilhøve for dei narkomane. Kva vil de gjere med det?
Senterpartiet: Vi skjønar frykta som studentar og tilsette kjenner, men det er sjølvsagt verst for dei narkomane sjølve. Fyrst og fremst må dette løysast lokalt av Bergen kommune – som har ansvar for rus/psykiatrifeltet – i eit samarbeid med Helse Bergen/ Universitet /politi. Viktig er politiets arbeid med å ta seljarane. Det må bli betre tilbod om behandling og hjelp til dei rusavhengige. Mange av dei som har rusproblem har eller har utvikla psykiske sjukdomar som også treng behandling. Bystyret vedtok i mars 2012 ein god og omfattande plan som mellom anna skulle ta tak i utfordringane i Nygårdsparken. Dessverre har ikkje byrådet lukkast med å følgje opp dette så godt som venta.
KrF: Ikkje svart på dette spørsmålet.
Arbeiderpartiet: Det er først og fremst Byrådet i Bergen sitt ansvar å sørge for omgivelsene til studenter og andre innbyggere er trygge i Bergen. Arbeiderpartiet er opptatt av et trygt og godt studentmiljø for studenter og ansatte, og sørge for forsvarlig og verdig tilbud for rus- og psykiatrisektoren.
SV: Jeg mener Bergen Kommune må lage en målrettet og langsiktig plan for å få oppløst denne russcenen og sikre et verdig liv for dem som i dag oppholder seg der. På kort sikt må man få på plass sprøyterom og Strax-huset må ha en filial i sentrum. Da Høyre-byrådet flyttet Strax-huset til Damsgård tok de vekk det brede lavterskeltilbudet som var. Det er viktig at de som har kompetanse, som Kirkens Bymisjon får slippe til med for eksempel helsebilen sin. Men det aller viktigste er å få på plass omsorgs- og boligtilbud som fungerer.
Fremskrittspartiet: Hva som bør skje i Nygårdsparken er neppe et forhold Stortinget bør mene så mye om. Det er et forhold Universitetet i Bergen må håndtere sammen med Bergen kommune og lokalt politi.
Venstre: Venstre vil ha en helhetlig tilnærming til narkotikaproblemene i Nygårdsparken, hvor vi tar i bruk alle de tiltakene som fagmiljøene foreslår. Det betyr større satsing på forebygging, blant annet ved å få ned nyrekrutteringen slik de har gjort i byer som Zũrich og Frankfurt. Vi må etablere bedre helsestasjoner for rusavhengige gjennom brukerrom/sprøyterom, og slutte å tro at vi kan bekjempe rusavhengighet med fengselsstraff.
Raudt: Der er det i virkeligheten utarbeidet et godt opplegg av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som tidlig i 2012 la fram forslag om en tiltakspakke. Der ble det lagt opp til en omfattende, individrettet innsats med bolig og arbeid/aktivt liv som nødvendig fundament for et vellykket resultat av behandling og rehabilitering. Alle sa at dette var flott, men det var avhengig av betydelig budsjettmessig oppfølging fra kommunen og ikke minst fra staten. Staten har sviktet, mens Helse Bergen har gjort en del viktige grep - til dels uten egentlig budsjettdekning. Kommunen har gjort litt, men den har samtidig på flere punkter svekket tilbudet, blant annet ved å ødelegge Straxhuset og prøve å bygge det opp igjen ute på Laksevåg. Slik vi ser det, vet man godt hva man må gjøre, og det er til og med vedtatt, men det svikter fullstendig på gjennomføringen. Pengene sitter løst for Business Region Bergen og bla-bla-prosjekter som det fjollete «Vekstlandet», mens det er svært halvhjertet på oppfølgingen av de gode planene som ble framlagt i starten av 2012.
Høgre: Må løses i et tettere samarbeid mellom Bergen kommune og politiet.
Skal universiteta forske på korleis vi kan utvinne meir olje, eller bør ressursane heller brukast på å forske fram alternative energikjelder?
Senterpartiet: Sp står bak dei definerte målsetningane i forskingsmeldingen der forskningspolitikken skal rettes inn mot fem strategiske må, der løysingar på globale utfordringar særleg innanfor miljø, klima, hav, matvaretryggleik og energi, er det fyrste. Ut frå dette er det sjølvsagt viktig at Norge er eit føregangsland på forskning innan fornybare energikjelder.
KrF: Det er viktig å i sterkere grad fokusere på å finne alternative ressurser.
Arbeiderpartiet: Vi har styrket satsingen på forskning på alternative energikilder betydelig de siste åtte årene. Vi har opprettet 8 senter for forskning på miljøvennlig energi og har økt den generelle satsingen på dette. Samtidig er det et mål for Arbeiderpartiet å øke utvinningen fra eksisterende felt. Vi vil opprette et forskningssenter for økt utvinning. Økt utvinning er både økonomisk lønnsomt og god ressursforvaltning.
SV: Vi har mye kompetanse i Norge på hvordan en utvinner mer olje og gass der vi alt har oljeutvinning. Jeg er veldig skeptisk til at vi også er involvert i svært miljøødeleggende metoder som fracking og oljesand. Nå er det er viktigst å forske mer på alternative energikilder, og trappe ned oljeavhengigheten vår. Vi forsker for lite på alternative energikilder.
Fremskrittspartiet: Da sier jeg som Forskningsrådet, det er ingen motstrid mellom disse to. For det første er forståelsen av hvordan gasser og væsker oppfører seg kunnskap som kan benyttes både til å utvinne mer olje og gass, men samtidig til å håndtere CO2. For det andre norsk gass av alle internasjonale klima- og energieksperter regnet for å være et skritt på veien mot en mer bærekraftig energiforsyning. For det tredje finansierer inntektene fra olje- og gass en av tre kroner som kommer norske universiteter til gode. Norske universiteter bør bidra både til å gjøre norsk petroleumsutvinning mer effektiv og bærekraftig og til å utvikle fornybare energikilder.
Venstre: Venstre ønsker et sterkere fokus på forskning innenfor fornybar-feltet, men selvsagt skal man også forske på hvordan man kan utvinne oljen på en mest mulig effektiv og bærekraftig måte. Men fremtiden ligger i fornybar-sektoren, og det er naturlig at man legger til rette for at vår «oljekompetanse» på sikt kan konverteres.
Raudt: NEI, det bør IKKE forskes på hvordan vi kan utvinne mer olje. Den store utfordringen er å gjøre akkurat det motsatte: Forske fram alternative energikilder, og ikke minst finne ut hvordan eksisterende kompetanse innenfor petroleumsrettet virksomhet kan brukes til viktig produktiv innsats på andre felter, slik at omstilling av norsk produksjonsliv bort fra olje/gass kan gjennomføres best mulig.
Høgre: Begge deler, ettersom Norge er oljeavhengig i dag, mens fremtiden krever alternativer.