Tidsskriftet Naturen ble etablert i Christiania i 1877, og da Bergens Museum og redaktør Jørgen Brunchorst overtok ansvaret for Naturen i 1887 endret de tidsskriftets format og doblet sideantallet. Tidsskriftets formål og undertittel var likevel den samme – «Et illustreret Maanedsskrift for populær Naturvidenskab».
Brunchorst holdt fast på mye av det innholdsmessige formatet fra de første ti årene, med 3-4 hovedartikler i hvert nummer, etterfulgt av korte notiser og innsendte brev og spørsmål fra leserne. 1887-årgangen preges av datidens tungvektere ved Bergens Museum – Fridtjof Nansen og Gerhard Armauer Hansen. Sistnevnte var en særdeles flittig bidragsyter, med artikler om hvalfangst i Skogsvåg på Sotra, om «hypnotisme», vaksinasjon, om skorpioners selvmord, og om «sansningen hos smaabørn».
Leserne av Naturen fikk ta del i de store gjennombruddene, forskningsfrontene og debattene innenfor meteorologien, klimastudier, havforskning, relativitetsteorien, og den evige debatten om darwinismen, også gjennom artikkelen «Darwinisme på barnekammeret» i 1892.
Påfallende sett med dagens blikk er fokuset på dyrenes sjelsliv og moral de første tiårene i Naturen. For en moderne leser er det lett å flire av artikler med titler som «Edderkoppens aandsevner» (1888), «Moral hos apen» (1897), «Bidrag til Hønsenes Psykologi» (1913), og så sent som i 1940 – «Termittenes sjel».
Helt fra starten i 1877 har bruken av illustrasjoner vært en viktig del av den vitenskapelige formidlingen i Naturen, med både egenproduserte og innkjøpte illustrasjoner. De første 20 årene ble det brukt xylografier (trestikk), litografier og tegninger, før fotografiet ble vanlig i løpet av 1890-årene.
Redaksjonene var imponerende tidlig ute med å fange opp nye vitenskapelige oppdagelser og gjennombrudd, og hadde i tillegg en forkjærlighet for å formidle nye oppfinnelser og ny teknologi av ymse slag: telefon, den talende fonograf, fotofon, ebullioskop, pluviograf, telefonograf, og grafofon – for å nevne noen.
I løpet av de første tiårene på 1900-tallet endres det vitenskapelige blikket, artiklene i Naturen får et mer gjennomført vitenskapelig preg, og utvalget av kuriøse artikler og kortnotiser ble redusert.
Formatet på artiklene ble lengre og i en viss grad mindre populærvitenskapelige, og gjenspeilte de stadig voksende fagmiljøene ved Bergens Museum. Men selv om innholdet ble strammet inn, var det fremdeles rom for innsendte hverdagsobservasjoner, som i Robert Klosters nærmest poetiske innlegg om «Tidlig parring hos Stær» i Nygårdsparken, fra mai 1935.
Knut Fægri var redaktør for Naturen i over 30 år, fra 1947 til 1978, og debuterte som forfatter i tidsskriftet i februar 1929, 19 år gammel, med en kort notis med tittelen «Bygger Berggylten rede?». Fægri ble en svært markant og synlig redaktør i Naturen og skrev selv artikler innenfor de fleste fagområder. Fascinerende fremtidsrettet er Fægris artikkel om «Verdens største regnemaskine» fra 1948, IBMs nye elektronrør-regnemaskin, som ifølge Fægri var «så stor at det er ikke til å tro». Naturens fascinasjon for ny teknologi var således like synlig i 1948 som i de første årgangenes forkjærlighet for grafofoner og fotofoner.
Digitaliseringsprosjektet av Naturen har vært et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen og Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Nå kan man lese dem via Marcus.
