Diskuterte løsninger for Balkan
Forskere fra både Serbia, Bosnia Herzegovina og Kroatia møttes i Bergen sist helg da Institutt for sammenliknende politikk og Rokkansenteret arrangerte konferansen «The Balkans: Searching for Solutions».
Den internasjonale konferansen er en del av det fire-årige prosjektet «The Politics of Democratic and Welfare Development in South Eastern Europe: a Network for Education and Research», som ledes av professor Stein Kuhnle ved Institutt for sammenliknende politikk.
–Målet med konferansen er todelt. Både å skape kontakt mellom Universitetet i Bergen og universitetene i Balkan-regionen og være med på å (gjen)skape nettverk mellom institusjonene og forskerne i regionen, sier professor Kuhnle om konferansen, som blant annet samlet Boris Tihi, rektor ved universitet i Sarajevo, Dragomir Pantic, direktør ved Institutt for samfunnsvitenskap i Beograd og Ivan Siber, dekanus ved Fakultet for statsvitenskap i Zagreb. På programmet sto en rekke innlegg om alt fra erfaringer av kriseløsninger i multietniske Bosnia til medias rolle i den demokratiske utviklingen i Serbia. Flere planer for fremtidig samarbeid ble diskutert.
– Vi har blant annet avtalt å holde et seminar om «Social Policy Models and the Role of the Non-Profit Sector» i Beograd i oktober, forteller Dzemal Sokolovic, som har arrangert konferansen sammen med Stein Kuhnle.
Sokolovic kom fra Universitetet i Sarajevo til Bergen i 1994 på grunn av krigen og er nå tilknyttet Kuhnles prosjekt ved Rokkansenteret.
Problematisk oppdeling
–Man skulle tro at noen hadde drukket for mye whisky i løpet av natten før avtalen ble undertegnet, sa rektor ved Universitetet i Sarajevo, professor Boris Tihi i sitt innlegg «Prospects for economic co-operation on the Balkans».
Han snakket om hvordan oppdelingen av Bosnia Herzegovina i henhold til Dayton-avtalen fra 1995 har ødelagt mulighetene for økonomisk utvikling i landet.
–Geografi og økonomi henger sammen. Oppdelingen i ulike regioner, der man har råmateriale i en region og produksjon i en region uten samarbeid regionene i mellom har skapt en umulig situasjon, sa økonomiprofessoren, som etter sitt foredrag tok seg tid til å svare På høydene på spørsmål om universitetenes skjebne i Bosnia Herzegovina etter krigen.
Dramatisk hjerneflukt
–Universitetet i Sarajevo er det eldste og største i Bosnia Herzegovina og vi er fremdeles inne i en gjenoppbyggingsprosess, sier rektor Tihi og forteller at krigen skapte en dramatisk hjerneflukt, da nesten 70 prosent av professorene ved universitetet forsvant til utlandet.
–Det sier seg selv at det er umulig å bøte på det tapet i løpet av noen få år, fortsetter han.
I dag er det vel så mye økonomiske, som politiske grunner for at mange velger å ikke reise hjem.
–Men vår linje i rektoratet er ikke å presse eller insistere på at folk skal komme tilbake. Vi satser heller på å skape nettverk, der vi inviterer disse forskerne til opphold hos oss. Disse forskerne har bedre muligheter i utlandet og vi vil nytte godt av at de deler den kunnskapen de opparbeider seg ute ved at de kommer tilbake til oss i kortere eller lengre tid.
På nøytral grunn
–Hvordan er universitetssamarbeidet mellom landene i Balkan-regionen?
–Det bedrer seg, svarer Tihi og legger til at spesielt samarbeidet mellom landene i det tidligere Jugoslavia har kommet godt igang.
–For to år siden begynte rektorene ved alle universitetene i det tidligere Jugoslavia å møtes en gang i året, forteller han, men legger til at det fremdeles ville vært vanskelig å ha en konferanse som dette i hjemlandet og er takknemlig for UiB som ekstern arrangør.
–Det er godt å være her. Ikke bare fordi Bergen er en vakker by, men fordi det gir oss en mer objektiv distanse fra området å møtes her. Det gjør oss friere, avslutter han.