Djindjic-drapet må ikke hindre demokratiseringen
Drapet på den serbiske statsministeren skaper utrygghet i hele Balkanområdet. Professor Dzemal Sokolovic fra Bosnia mener det er viktig at Djindjics støttespillere fortsetter å åpne for samarbeid med Bosnia og Kroatia slik at demokratiprosessen kan fortsette.
Det overrasker ikke Sokolovic, som nå er ansatt ved Rokkansenteret og tilknyttet Institutt for sammeliknende politikk, at det er den tidligere sjefen for serbisk spesialpolitistyrke som står bak drapet på Zoran Djindjic.
– Det er vanskelig å skille mellom det politiske og det kriminelle miljøet i Serbia. På samme måte som det er vanskelig å peke ut Djindjics motstandere. Han var både hatet av de ekstreme nasjonalistene og av den demokratiske venstrefløyen. Mange var også svært i mot hans siste tanker om å bytte Kosovo for Republica Srpska. I manges øyne er det å flytte grenser på Balkan, det samme som å trigge til krig - og en ny voldelig konflikt må man for all del unngå, sier Sokolovic som flyktet fra Sarajevo i 1992.
– Jeg har hatt et problematisk forhold til Djindjic. Han var veldig involvert i det som skjedde i Bosnia og støttet de serbiske ekstremistene under krigen. Jeg mener demokratiprosessen han ledet var svært viktig for hele området, men har alltid vært skeptiske til motivene hans, understreker sosiologiprofessoren, som er tilknyttet prosjektet «The Politics of Democratic and Welfare Development in South Eastern Europe: a Network for Education and Research» som ledes av professor Stein Kuhnle ved samme institutt. De arrangerer blant annet konferanser både i Norge og på Balkan hvor ulike forskere møtes for å diskutere problemstillinger knyttet til Balkan-regionen.