Doktorpromosjon Håkonshallen 27. januar 2012.
Vyrde gjester, gode kollegaer og vener!
Kjære nye doctores!
Dear new doctors!
I would like to start by addressing in particular those of you who do not speak Norwegian as your mother tongue. We are very pleased and proud to see that so many foreign students have chosen to come to the University of Bergen for your doctoral degrees. Through your doctoral studies each of you has contributed with a whole spectrum of important enrichments to our university. You have made great academic achievements within your fields. You are a vital and treasured part of our university community. We are proud to be your alma mater and hope that you will maintain close contact with your colleagues and research environments here at the university. We are confident that you, as alumni of the University of Bergen, will be great ambassadors for us – wherever you choose to make use of your valuable degree. It has indeed been a great privilege for us to have each and every one of you as a doctoral student.
Her i Håkonshallen markerer vi igjen ein viktig festdag. Dagen er viktig for Universitetet i Bergen og sjølvsagt viktig for dykk som i dag tek imot provet på at de no endeleg kan kalla dykk doktorar – etter mange år med hardt arbeid. De har alle god grunn til å vere stolte. Universitetet i Bergen er stolt av kvar og ein av dykk. Vi har fått 131 nye doktorar i haustsemesteret og heile 254 til saman i 2011. Med det har universitetet nådd eit høgthengande og viktig mål om 250 nye doktorar i året. Vi gler oss, og aller størst er gleda over all den kunnskapen og kompetansen som no skal nyttast til innsats i akademia, arbeidsliv og samfunnsliv – i Bergen, i Noreg eller andre stader i verda. Uansett kvar vegen fører dykk er eg trygg på at de vil lukkast og kjem til å gje viktige bidrag til både vitskapen og samfunnet.
Eg er óg trygg på at de vil vere gode ambassadørar for Universitetet i Bergen. Når de no som doktorar kan kalla Universitetet i Bergen for dykkar alma mater er de ein del av eit internasjonalt og framgangsrikt akademisk fellesskap. Universitetet gjer det stadig betre på internasjonale rangeringar. Vi vinn stadig fram i den nasjonale og internasjonale konkurransen om ettertrakta løyvingar til forsking. Vi satsar på kvalitet, på våre dyktigaste kandidatar, forskarar og lærarar. Vi er eit nokså ungt universitet. Sjølve universitetet si historie går tilbake til 1946, men dei akademiske røtene stikk mykje djupare.
Universitetet i Bergen vaks fram frå den akademiske verksemda ved Bergens Museum, som i dag er Universitetsmuseet i Bergen. Museet vart stifta allereie i 1825 og det majestetiske museumsbygget, som i dag er sjølve hjartet til universitetet, sto ferdig i 1865. Museet vart grunnlagt av Wilhelm Friman Koren Christie, som sto heilt sentralt i grunnlovsarbeidet i 1814, og som blei den første norske stortingspresidenten. Grunnsteinen for det monumentale museumsbygget vart lagt ned på 50-årsjubileet for grunnlova. Christie skreiv sjølv at det skulle drivast vitskapleg verksemd ved Bergens Museum. Med det fekk Bergen tidleg ein sentral plass i den akademiske nasjonsbygginga, som universitetet har ført vidare.
Bergens Museum var heller ikkje nokon plutseleg start på akademisk verksemd i Bergen. Bygget vi er i no vitnar om byen si tidlege stordomstid. Alt på 1200-talet var Bergen ein akademisk hovudstad i Noreg, ja også i Norden. Her på Holmen låg ikkje berre kongssete, men og Bispegarden, som vi no knapt kan sjå spor av. Desse to sterke maktelitane i landet låg tett i tett, men tilhøvet mellom dei var prega av rivalisering.
Akkurat dette er kanskje forklaringa på at ein tidleg, raskt og fredeleg fekk etablert ei verdsleg statsmakt og ein felles lov i Noreg: Her førte maktkampen mellom kongsmakt og kyrkjemakt til ei fruktbar blanding av kommunikasjon og konkurranse. Tevlinga om å vere den leiande, lovgjevande og dømmande makta i samfunnet førte til ein akademisk kappestrid mellom juss og teologi. Begge disiplinar var avhengige av kunnskap om kva den andre dreiv med for å halda tritt. Dette førte til at begge partar sendte studentar til dei beste universiteta i utlandet, som Paris og Bologna, for å sørgje for at dei sjølve hadde den siste nye kunnskapen. Frå før har vi sett spor av dette i jussen gjennom Magnus Lagabøte sin Landslov og det samfunnsvitskaplege læreverket Kongsspegelen. Men eit anna, ukjend, verk viser kor oppdatert også teologien var i den juridiske verda. Blant store mengder latinske skrifter i Riksarkivet har ein stipendiat funne eit til no heilt ukjend verk som heiter Ordo Juridicarius Bergensis. Verket er unikt i europeisk samanheng med si samanfatting av den europeiske juridiske og filosofiske tradisjonen, med tilpassa norske dømer og forklaringar. Ordoen er ikkje skriven av ein jurist, men av ein teolog. For Ordo er ein kyrkjeleg sjanger som ein finn på 1100-talet og 1200-talet. Ordo Juridicarius Bergensis er truleg skriven på same stad og same tid som Landslova og Kongsspegelen, og verket er eit tydeleg uttrykk for kunnskapstevlinga og kunnskapsutviklinga som la grunnlaget for ei sterk norsk verdsleg statsmakt i Bergen.
I dag er det den same kunnskapstørsten og kombinasjonen av kommunikasjon og konkurranse som heile tida driv vår vitskaplege verksemd framover. Som nye doktorar er de no vel kjent med det kjenneteiknet på akademia at vi møter usemje med opplyst diskusjon, gjensidig respekt og stadig søking etter ny kunnskap. Det var høge ambisjonar og mangfald som gjorde Bergen til ein kunnskapstørst og framifrå by på 1200-talet. På same måte er det ambisjonar og mangfald som er grunnlaget for den framgangsrike utviklinga av Universitetet i Bergen. De som har no har tatt doktorgraden synleggjer ambisjonane og mangfaldet. De er alle ein viktig del av universitetet sin framgang.
Historically it is the combination of diversity and knowledge that has made Bergen a successful city. The rich variety of different nationalities, innovative knowledge and ambitious objectives has always been Bergen’s greatest resource. When the Hanseatic League dominated the Wharf area, in the 17th and 18th century, not only Norwegian, but also Danish, German, Scottish, Dutch and French were spoken as everyday languages in Bergen. Many of the foreigners coming to Bergen for trade and business purposes were well educated. Bergen was not only a great city for trade, but also a city of knowledge. An open attitude towards the world kept the people of Bergen challenged, updated and inspired by international impulses.
Within this historical context the development of the University of Bergen has been based on well-founded international academic traditions. These traditions are visualized and strengthened by the wide variety of nationalities represented by our new doctors. 48 of the new doctors, more than one third, come from 30 different countries all over the world. All of you contribute to the diversity that makes us a great university. Your choice to come to the University of Bergen proves that our university really deserves to be described as an internationally recognized research university.
I dag skal vi feire dykk alle og det store arbeidet de no har fullførd. Vi gratulerer og alle som har vore med dykk av familie og vener gjennom heile doktorgradsprosessen. Og vi takker fagmiljøa dykkar, der de har utført forskinga og fått fagleg rettleiing – ved universitetet, ved høgskoler, helseinstitusjonar og andre forskingsmiljø som samarbeider med universitetet om forskarutdanninga.
Kvar og ein av dykk som no er nye doctores, ber med dykk ein del av dei stolte akademiske tradisjonane frå Bergen inn i ei internasjonal akademisk verd. Vi er trygge på at de er godt rusta til å bringe den arven vidare med eit ope, men kritisk sinn, og med ei trygg forankring i våre vitskaplege verdiar og perspektiv som let dykk sjå vidt, frå det lokale til det internasjonale.
Hjarteleg til lukke til dykk alle og til alle dei som er med dykk her i dag.
Congratulations to all of you!