Dokumentar om meteorologiens far
Få vet at værvarsling over hele verden bygger på forskning gjort i Bergen. Nå skal Universitetets Mediesenter (UMS) lage en dokumentarfilm om Vilhelm Bjerknes som regnes som grunnleggeren av moderne meteorologi. Filmen har allerede vakt interesse i USA.
– Vilhelm Bjerknes var mye større på sitt felt enn Grieg på sitt. Kanskje Grieg kan regnes som en av verdens 50 beste komponister, men Bjerknes var en ubestridt ener. Norge har få slike historier. Dette er en historie som bør fortelles, og som Bergen og UiB har grunn til å være stolte av, sier produsent Bjørn Vassnes. Han har hatt ideen til dokumentaren om Vilhelm Bjerknes som UMS nå er igang med å produsere. Filmen skal lanseres i Washington i november. Vassnes og UMS får støtte fra flere kilder, blant annet fra Carnegie -foundation, som i sin tid støttet Bjerknes.
Stipend i 35 år
Gjennom Bjerknes har Universitetet i Bergen har stått i spissen for å utvikle moderne værvarslingsteorier som brukes over hele verden. Blant annet er amerikansk meteorologi bygget opp etter mønster fra Bergensskolen. For over hundre år siden gav Carnegie Institution Vilhelm Bjerknes et stipend som gikk over hele 35 år. Bjerknes brukte pengene godt; fra sin base i Bergen la han grunnlaget for moderne meteorologi.
– Vilhelm Bjerknes er trolig den norske naturvitenskapelige forsker som har satt størst spor internasjonalt, og Bergensskolens innsats trolig den viktigste norske naturvitenskapelige forskningsinnsatsen, sier professor i meterologi Sigbjørn Grønås.
På 30-tallet reiste flere av de som var knyttet til Bjerknesskolen i meteorologi til USA for å lære fra seg kunnskapen de hadde utviklet. Blant disse var Bjerknes´ sønn Jacob Bjerknes, Carl-Gustav Rosby og Harald Otto Sverdrup. Alle disse ble ledende på forskjellige institusjoner i USA - og bygget opp amerikansk meteorologi.
– Bidraget som Carnegie hadde gitt Bjerknes ble på den måten betalt tilbake, sier Vassnes som oppdaget dette da han drev research til dokumentarfilmen.
Bergen som klimahovedstad?
Når det var støtten fra Carnegie Institution som i sin tid gjorde det mulig å bygge opp meteorologien er det ekstra artig at de støtter arbeidet med å lage en dokumentarfilm, sier Bjørn Vassnes. Produsenten skal koble Bjerknes arbeid opp til hvordan man bruker meterologi i dag.
– Han får støtte til filmen om Bjerknes fra flere kilder. Blant annet har han fått 250 000 kroner fra Universitetsfondet.
– Vi må justere opplegget litt etter hvor mye vi får. Blant annet regner vi med å få litt fra UD, sier Vassnes som også har kontaktet Bergen kommune og andre kilder i Bergen –med liten respons. Han mener dette er noe Bergen burde markedsføre seg med.
– Gjennom Bjerknessenteret, om de får SFF-status, kan man markedsføre Bergen som vær- og klimaforskningens hovedstad i Norge. Man burde også lage et værmuseum i Bergen, sier en ivrig Vassnes. Han understreker at Bjerknes kombinerte praktisk værvarsling og forskning. Blant annet var en medvirkende årsak til at myndighetene bygget opp et nettverk av værobservasjonsposter i 1919.
Oppdaget polarfronten
I 1904 gjorde Bjerknes den første vitenskapelige analyse noensinne av problemet værvarsling. Analysen ga det enkle resultat at problemet kan deles i to: analyser av atmosfærens tilstand ved et tidspunkt ved hjelp av observasjoner og prognose av nye tilstander beregnet etter kjente lover fra fysikken. Arbeidet ga en visjon for værvarsling som han prøvde å virkeliggjøre på forskjellig vis. Bjerknes holdt forelesinger i dynamisk meteorologi, skriving av lærebøker, inspirerte unge talenter til vitenskapelig innsats knyttet til værvarsling, ved å skaffe til veie midler til meteorologisk forskning og meteorologiske observasjoner, videre ved å gjøre sine tanker kjent for fagfolk og for allmennheten. Han arbeidet i Stockholm, Oslo og Leipzig før han kom til Bergen i 1917 med sine unge assistenter og dannet Bergensskolen i meteorologi. Bergensskolens unge forskere oppdaget polarfronten og utvikling av lavtrykk som bølger på polarfronten.
Hundreårsjubileum
Forskernes arbeid førte til en internasjonal fornying av værvarsling mer i tråd med Bjerknes’ visjoner. Bjerknes visjon om å beregne værutviklingen ved å løse de ligningene som uttrykker fysikken lover ble en realitet da datamaskinene kom. I dag baseres nesten all værvarsling på slike beregninger som vi gjerne kaller simulering av atmosfærens bevegelse gjennom numeriske modeller.
Flere har skrevet om og forsket på Bjerknes. Blant annet har Ralph Jewell på Filosofisk institutt ved UiB skrevet historien og har et lenge hatt et stort manus om Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen.
– Det er viktig at dette arbeidet blir trykt. Universitetet burde sette seg et mål om å få ut verket i god tid før 2004, sier Sigbjørn Grønås. Bjerknes’ artikkel fra 1904 er snart hundre år og vil da bli markert blant verdens meteorologer.
– Hvordan står det så til med meterologisk forskning ved UiB i dag?
– Meteorologi er i dag et heller lite fag ved UiB. Satsinger i faget går mot klimaforskning med tanke på forestående klimaendringer i våre områder.
– Dette arbeidet er sterkt knyttet til oppbyggingen av Bjerknessenteret og
utføres i nært samarbeid med oseanografer. Bjerknessenteret har store
ambisjoner om å bli et senter for fremragende forskning. Et senter som
bærer Bjerknes’ navn forplikter til internasjonal forskning på høyt nivå, sier Sigbjørn Grønås.