Dyktige norske forskerrekrutter

Dette fremkommer i en ny NIFU-rapport om vilkårene for å utøve forskning ved norske universiteter og høyskoler i et internasjonalt perspektiv. Den ble presentert på et fagseminar om Kvalitetsreformen i regi av Utdannings- og forskningsdepartementet, og i en pressmelding oppsummeres hovedtrekkene.

Rapporten som sammenligner forskningsvilkårene i Norge med de som gis i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og England, peker på at rekrutteringen til forskning ved norske universiteter og høyskolerer er forholdsvis gunstig. Likeledes vurderes kvaliteten på norske doktoravhandlinger generelt sett som god i en internasjonal målestokk. Da forskerutdanningen i Norge ble evaluert i 2002 vurderte utenlandske medlemmer av bedømmelseskomiteer at to tredjedeler av doktoravhandlingene er godt over gjennomsnittet av standarden ved verdens fremste universiteter. Imidlertid bruker doktorandene lang tid, og de har en høy alder sammenlignet med de øvrige landene i undersøkelsen. Det uteksamineres i tillegg også færre doktorgradskandidater i Norge.
Forklaringen på forskjellene kan bl.a. ligge i at de andre nordiske landene i større grad enn Norge bruker forskerskoler, som bidrar til flere forskerkandidater samtidig som studietiden reduseres. Det er forventet at Kvalitetsreformen, med mer satsing på en strukturert doktorutdanning (ph.d), kan få Norge mer på linje med Norden og korte ned gjennomføringstid/alder. Av rapporten som er utarbeidet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, framgår det at Finland har den høyeste kvinneandelen i akademia.

I de øvrige nordiske land er det i langt større grad enn i Norge et klart skille mellom rene undervisningsstillinger og forskerstillinger. Blant de som forsker er det i alle land en klar sammenheng mellom tid brukt på forskning og hvor man befinner seg i stillingshierarkiet (forskerrekrutter ikke medregnet). Tendensen er at jo høyere opp i hierarkiet – jo mer tid til forskning. Unntaket er Danmark hvor det overraskende nok er omvendt. Tall viser at det vitenskapelige personalet ved de fire norske universitetene, Norges handelshøgskole, Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole i gjennomsnitt bruker 29% av arbeidstiden til forskning. Både i Sverige, Danmark og Finland bruker det vitenskapelige personalet ved universitetene mer tid til forskning enn i Norge.
Undersøkelsen viser at til tross for at de vitenskapelig ansatte på 1990-tallet har opplevd en økt studenttilstrømming og rapporterer om økt arbeidsbelastning i ulike undersøkelser, har de økt den vitenskapelige produksjonen betraktelig. Undersøkelsen avdekker således at motivasjonen til å drive forskning er sterk i Norge, og at forskningsaktiviteten ikke alltid har en direkte forbindelse med forskningsvilkårene, heter det i pressmeldingen.