Universitetsmiljøene som bruker dyreforsøk i forskningen sin reagerer sterkt på artikkelen som sto i Bergens Tidende 1. desember. Forskerne mener årsaken til sleivsparket er manglende kunnskap og de understreker hvor viktig dyreforsøkene er i medisinsk forskning.
Landbruksminister Lars Sponheim varsler strengere regler for eksperimenter med levende dyr. «Det norske forbruket av forsøksdyr er formidabelt. En halv million dyr brukes årlig i forskning og undervisning her til lands. Vi må redusere denne bruken av levende dyr til eksperimenter som er strengt vitenskapelig nødvendig». Det sa landbruksminister Lars Sponheim til Bergens Tidende 1. desember i forbindelse med en Stortingsmelding om dyrevelferd som Regjeringen snart skal legge frem. I tillegg vil de jobbe for at man i større grad bruker cellekulturer og interaktive dataprogrammer i forskningen. På bakgrunn av dette hadde avisen et oppslag der forsidehenvisningen hentyder at det blir drevet forsøk med elektrosjokk og nervegass på Universitetet i Bergen. I artikkelen blir så genterapi, kreftforskning og stressforskning ved UiB omtalt. Etter påtrykk fra UiB beklaget BT forsidehenvisningen i en notis, men likevel mener forskerne avisens fremstilling gir et helt feil bilde av de dyreforsøkene som blir gjort ved universitetet.
«Uten dyreforsøk hadde den gjennomsnittlige levealderen vært 40 år»
Professor Rolf Bjerkvig ved Institutt for anatomi og cellebiologi er opprørt over oppslaget i Bergens Tidende. At kreftforskning blir satt i sammenheng med kosmetisk industri og studier av nervegass i forsvaret, mener han er totalt uakseptabelt.
– Slik blir leserne ført bak lyset. Hvert år dør mennesker tilsvarende innbyggerne i en middel stor norsk by av kreft, og vi hadde ikke kommet noen vei innen kreftforskningen hadde det ikke vært for dyreforsøk. De som etterlyser mer penger til utvikling av alternative metoder, har ikke forståelse for hvor komplisert menneskekroppen er. Den består av billioner celler som er i et komplekst samspill med hverandre. Da er det umulig å erstatte dyreforsøk med testing på cellekulturer for eksempel. Hadde det ikke vært for dyreforsøk hadde den gjennomsnittlige levealderen vært 40 år, sier Bjerkvig, som er ansvarlig for genterapiprogrammet sammen med kollega professor Per Eystein Lønning.
«Mangel på kunnskap»
Professor Holger Ursin ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi har tidligere benyttet seg mye av dyreforsøk i smerte og stress-forskning. Etter at dyreaktivister angrep forskere i Sverige og England for noen år siden, og etter selv å ha opplevd telefonsjikane, har universitetsmiljøene innenfor dette fagfeltet bestemt seg for å beskytte dem som nå arbeider med dyreforsøk. Holger Ursin mener oppslaget i BT bar sterkt preg av mangel på kunnskap.
– Det hevdes blant annet at vi driver med «elektrosjokk». Sannheten er at støtet rottene får når vi tester stressmestring for eksempel, er mye svakere enn det vi opplever når vi stikker tungen borti et lommelyktbatteri for å kjenne om det er strøm i det. Innenfor smerteforskning, et felt som UiB er svært gode på, er det vanlig å lyse på rottehalen med et sterkt lys. Når rotten synes det er ubehagelig eller vondt, trekker den halen til seg. Ved slike forsøk kan man studere nervofysiologiske mekanismer og teste smertestillende medisin. Man har også sett på effekten av beroligende og anti-depressiva, forteller Ursin og peker på Kjell Holes forskningsgruppe som har høstet mange priser for sitt arbeid.
Ursin mener Lars Sponheims uttalelser om strengere regulering av dyreforsøk sannsynligvis skyldes at ministeren ikke har lest sakspapirene sine ordentlig.
– Dette området er jo gjennomregulert. For å få godkjent et dyreforsøk må man fylle ut enorme mengder med skjemaer. Faktisk er det lettere å få tillatelse til kontroversielle forsøk på mennesker enn hva det er på dyr.
Stressforskeren mener at også aktivistene må ha mangelfulle kunnskaper om dyr.
– For en rotte er det en mye større belastning å bli sluppet løs på gulvet enn å delta på forsøkene våre. Når aktivistene skriker «slipp dyrene fri» oppfordrer de faktisk til dyreterror. Jeg har absolutt ingen forståelse for de sterke reaksjonene i forhold til dyreforsøk. Synes heller det er synd at psykologistudentene ikke lenger får observere dyrenes adferd i undervisningen lenger. Dyrevernloven hindrer dette.
97 prosent fisk
Aurora Brønstad, som har ansvaret for alle forsøksdyrene ved Universitetet i Bergen, synes det er viktig å påpeke at fisk utgjør 97% av forsøksdyrene. På Vivarium, universitetets avdeling for forsøk på pattedyr er det hittil i år brukt i 1074 rotter, mus, kaniner og griser.
- Statistikken forteller at vi i Norge bruker en halv million dyr årlig i forskning og undervisning, men det er viktig å huske på at her teller en fiskelarve like mye som en hund eller katt. Det store omfanget bunner blant annet i at den dødeligheten blant fisk fra naturens side er høy, og man må derfor bruke svært mange i ett forsøk. Jeg tror det er få som tenker på fisk når de hører om dyreforsøk. De har ikke like høy «Bambifaktor», sier overveterinæren. Hun skal se til at dyrene på Vivarium har det godt, og at forskerne og studentene har nødvendig opplæring og kunnskap.
– Jeg mener regelverket vi har nå er godt. I tillegg har vi mye medfølelse og omsorg for dyrene. Teknikerne her på Vivarium kjenner dyrenes normal oppførsel veldig godt, og fanger det tidlig opp hvis det er noe galt. De er en viktig yrkesgruppe med tanke på å drive godt dyrevern i forsøksdyravdelinger. Det som jeg er opptatt er at alle disse forsøkene, uansett formål, gjennomføres slik at dyrene ikke utsettes for unødig lidelse, sier Brønstad som mener Lars Sponheim burde ta seg en tur på noen moderne forsøksdyravdeling, og se på hvordan dyrene har det.
– Sponheim bør også snakke med de legene som står ovenfor pasienter de i dag ikke kan hjelpe. Gjennom medisinsk forskning, som dessverre forutsetter dyreforsøk, kan man forhåpentligvis finne en behandling for disse i fremtiden.