Totalt 40 kunnskapsbygg fredes i denne runden av Landsverneplanen. Hver statlige sektor er ansvarlig for å utarbeide en verneplan for bygg av stor kulturhistorisk betydning.
15 kunnskapsbygg i Bergen fredes
UiB eier og disponerer omlag 100 bygninger på Nygårdshøyden, og er en av de største forvalterne av slike komplekser i akademia. 15 av de 40 på listen som fredes i denne runden, driftes av UiBs eiendomsavdeling.
Landsverneplanen under Kunnskapsdepartementet er en av de mest omfattende blant sektorene. Det blir fredet både enkeltbygg og anlagte områder innenfor campus. Fredningen skal ikke hindre normal drift og virksomhet.
UiB godt forberedt
Fredningene har kommet i stand etter forslag fra institusjonene selv, i samarbeid med riksantikvaren.
– Det har vært en lang prosess siden det hele startet i samarbeid med Statsbygg og KD, vi har blitt godt orientert hele veien, sier bygningssjef Åse Tveitnes ved Eiendomsavdelingen. Det ble noen flere bygg fredet, enn UiB trodde da arbeidet startet i 2006.
– Vi har forholdt oss til byggene, som om de allerede var fredet, sier hun om konsekvensene av fredningen for driften fremover.
Eventuelle ombygninger, moderniseringer og andre tiltak er mer kompliserte i fredede bygg. Tveitås håper at Riksantikvarens kontor er dimensjonert for en større saksmengde, slik at saksbehandlingstiden for tiltak ikke blir lengre enn den er i dag.
Viktig kulturarv
– At den unge og fattige nasjonen Norge etter 1814 prioriterte å bygge Observatoriet før Slottet og Stortinget, sier mye om kunnskapsinstitusjonenes store betydning, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft i sin tale under dagens markering i Universitetets i Oslos eldste bygg, og det eldste bygget som blir fredet i denne planen.
Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.
– Det er noen av våre aller flotteste bygninger som i dag blir fredet, sa riksantikvar Jørn Holme.
