Emerituser ba om at styret drøftet opprykksregler – fikk nei

— Når den prinsipielle saken kom opp, hadde vi forventet at ledelsen så nettopp det prinsipielle i saken, sier Ole-Jørgen Johannessen.

Han er førsteamanuensis emeritus, og en av flere pensjonerte forskere som har engasjert seg i en sak knyttet til professoropprykk. Sammen med flere andre har Johannessen skrevet brev som er sendt til universitetsstyret ved rektor.

Utgangspunktet for saken er Eilert Jan Lohnes sak. I 2012 søkte han om opprykk til professor i filosofi, og fikk avslag.

— Nå har vi endelig fått svar. Men det er ikke med noen referanse til det brevet vi sendte, og at vi har purret to ganger ser ut til å ha gått saksbehandleren hus forbi, sier Johannessen.

Skrev åpent brev

I 2016 skrev Lohne et åpent brev til universitetsledelsen, som ble publisert i På Høyden.

Der forteller han om sin søknad om opprykk til professortittel. Grunngivelsen for at han ikke fikk opprykk er blant annet at den sakkyndige komiteen mener at Lohnes doktorgrad ikke er god nok, og komiteen skriver at «som konklusjon vurderer komiteen avhandlingen som en meritt i sammenhengen, om enn ikke særlig sterk sådan. Dermed blir det i denne sammenhengen et problem at Lohnes viktigste arbeid innen etikk ikke er vitenskapelig sterkt meritterende». Derfor mener komiteen at det må stilles større krav til Lohnes øvrige arbeid.

— Når man uttaler seg på denne måten reiser man tvil om komiteen og komiteens rolle. Det ser man ikke, sier Knut Venneslan til På Høyden.

Han er professor emeritus i filosofi og er en av emeritiene, som er tidligere professorer og dekaner, som har engasjert seg. Før brevet Venneslan sendte sammen med Johannessen og flere andre i februar i år, hadde to av de pensjonerte forskerne vært i kontakt med Det humanistiske fakultetet. Saken kom opp som en muntlig orientering under «eventuelt» i fjor vår. I referatet heter det at «dekanen informerte om en henvendelse fra to tidligere dekaner vedrørende en opprykkssak fra 2012. Dekanen kan ikke se at det er grunnlag for å ta saken opp på nytt».

— Ingen i fakultetsstyret ba om at saken ble tatt opp på nytt, sier dekan Jørgen Sejersted.

—Nedgradert

I februar i år sendte pensjonistene brevet med tittelen «Forsvar doktorgradens plass i Akademia!».

— En doktorgradsavhandling er godkjent gjennom en omstendelig prosess, der både sterke og svake sider skal pekes på. Det avsluttes med en offentlig disputas. Doktorgraden er svennebrevet for å kunne ha en fremtidig karriere i akademia, sier Venneslan.

— Man er altså anerkjent som toppkompetent, men så blir man nedgradert etterpå.

Han reagerer sterkt på den sakkyndige komiteens uttalelse i Lohnes opprykkssak.

— Har du opplevd noe slikt tidligere?

— Nei, jeg har aldri vært borti at noen forsøker seg på en omvurdering på denne måten, sier professoren.

Vil at styret skal drøfte saken

Det er dette som er bakgrunnen for at emeritiene ønsker at universitetsstyret skal ta tak i saken. Venneslan understreker at dette ikke er en sak som handler om Lohne – men at han er blitt et offer.

— Vi mener at denne saken må opp i universitetsstyret for at styret kan drøfte den, og også komme med en innskjerping av regelverket. En godkjent doktorgrad er en godkjent doktorgrad. Det skjer noe med tiltroen til akademia når slikt skjer. Det kan også virke som om noen som ikke skulle vært sluppet gjennom har blitt det, sier Venneslan.

I brevet, som er underskrevet av professor emeritus Knut Venneslan, tidligere dekan Leiv Egil Breivik, professor emeritus Ragnar Fjelland, professor emeritus Else Mundal, professor emeritus Arild Utaker, tidligere dekan Gunnstein Akselberg, professor emeritus Gunnar Skirbekk, professor emeritus Helge Vidar Holm, tidligere dekan Ole-Jørgen Johannessen og professor emeritus Toril Swan, heter det at «dersom Universitetet vil fravike dette poenget, blir også konsekvensen at gjeldende retningslinjer (for opprykk) må skrives om. I dag er kravet til professorkompetanse at kandidaten må kunne dokumentere arbeider «svarende til to doktorgrader». Dersom den aktuelle opprykks-komiteens praksis aksepteres, må dette kravet endres til: arbeider svarende til to gode doktorgrader- og da med opprykks-komiteen som «overdommer» når det gjelder doktorgradens kvalitet. En slik endring vil videre være uheldig over for dem som nå arbeider med – eller som planlegger å ta –en doktorgrad. Men ikke minst vil den være uheldig over for doktorgradens anseelse i en breiere offentlighet».

Var ikke journalført

Da På Høyden tok kontakt med universitetsledelsen i slutten av mai, var det fremdeles ikke sendt ut noe svar på brevet. Brevet var heller ikke journalført.

— Det er en glipp, og skal være gjort nå. Men brevet har kommet inn på en avvikende måte, det er nok årsaken, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

— Hvorfor har det tatt så lang tid å svare?

— Saken har nok ikke vært tatt tak i før siste henvendelse nå i vinter, og så gikk det litt tid fordi vi måtte ha en juridisk vurdering. Men rektor og daværende dekan har tidligere svart i På Høyden, sier Bernstrøm.

Rektor Dag Rune Olsen og daværende dekan Margareth Hagen skrev blant annet at «det er verdifullt å få innspill om prosedyrene våre. Diskusjoner og justeringer av rutiner og regelverk er med på å heve kvaliteten i akademia».

Forrige uke ble brevet fra rektor og universitetsdirektør sendt. Svaret har tittelen «kompetansebedømmelse for opprykk til professor – svar på henvendelse», og tar for seg reglene for opprykk. Det heter blant annet at «det vil imidlertid ikke være naturlig at universitetsstyret drøfter doktorgradens betydning i vurdering av professorkompetanse da denne varierer betydelig mellom disipliner. Universitetsstyrets anliggende vil i første rekke være å påse at bedømmelseskomiteer legger til grunn §1-2 og krav om «nivå med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder. Loven forutsetter at den faglig bedømmelse av professorkvalifikasjoner skjer i sakkyndige komiteer. Dermed er det også svært begrenset adgang til å overprøve kompetansevurderingen».

— Det er blitt gjort en juridisk vurdering, og den viser at det ikke er foretatt saksbehandlingsfeil. Dette var en opprykkssøknad, og komiteen står fritt til å gjøre sine vurderinger. Dersom fakultetsstyret var uenig i den vurderingen, kunne de oppnevnt en ny komité, sier Bernstrøm.

Glad for at saken blir tatt tak i

— Vi har ikke nådd mål med vår henvendelse, sier Johannessen.

Han står som formell mottaker av svaret fra ledelsen, og har sendt dette videre til de andre som skrev under.

— De første tilbakemeldingene har begynt å komme til meg, og de er at ledelsen ikke svarer på spørsmålet. Nå er min idé at vi snakker sammen om hva som skal være vårt neste steg i saken, sier Johannessen.

Lohne selv er glad for at andre har tatt tak i saken hans.

— Kjernen i denne saken er det komiteen skriver i sitt tilsvar til meg: «Det er stor forskjell mellom å godkjenne en innlevert doktorgradsavhandling som god/tilfredsstillende og verdig til forsvar, og det å tilskrive en slik avhandling særskilte vitenskapelige meritter». Dette betyr at man når man får godkjent en avhandling ikke kan være sikker på om den er vitenskapelig meritterende, sier Lohne.

— Fikk avslaget om opprykk noen konsekvenser for deg?

— Ikke annet enn for pensjonen, jeg ble pensjonist omtrent samtidig med at jeg fikk avslag på søknaden. Men det er underordnet. Det prinsipielle i denne saken er at det komiteen her skriver kan få konsekvenser for dem som i fremtiden skal ta doktorgrad, sier Lohne.

— Hva tenker du om svaret fra universitetsledelsen?

— Når studenter ikke svarer på oppgaven, så stryker de.

Retting: I første versjon av saken stod det at den sakkyndige komiteen mente at det var tvilsomt om Lohnes avhandling kan gøre krav på å være fullt ut på nivå med en doktorgrad. Dette gjelder Lohnes store arbeid om Kuhn, som han leverte som ett av arbeidene knyttet til opprykkssøknaden.