– Vi kan ikke bare spille verk fra døde komponister, vi må spille verk av de som er i live også, sier Einar Røttingen.
Han er klaver-professor ved Griegakademiet, og har, sammen med førsteamanuensis Ricardo Odriozola (fiolin), tatt initiativ til at Ketil Hvoslefs 37 kammermusikalske verk skal spilles inn på CD. Den første platen ble utgitt i fjor høst, og fikk strålende kritikker.
Synth og flasker
Ketil Hvoslef (født 1939) er utdannet organist med bratsj som biinstrument fra daværende Bergen Musikkonservatorium. Deretter studerte han komposisjon i utlandet, og debuterte som komponist i 1964. Frem til 1979 var han ansatt ved konservatoriet, der han underviste i hørelære, formlære og satslære. Han har blant annet vært festspillkomponist og fått flere priser for musikken sin.
– Odriozola og jeg har jobbet med Hvoslefs musikk helt siden 1980-tallet. Vi har spilt musikken hans, og vi har også fått skrevet verk til oss, sier Røttingen.
Han karakteriserer komponisten som en moderne klassiker.
– Innen samtidsmusikken er han sagt å være umoderne, og innen klassisk musikk er han sagt å være for moderne, sier Røttingen.
De to musikerne og vitenskapelig ansatte har fått med seg mange andre musikere på innspillingene. Noen er ansatte ved Griegakademiet, andre er studenter. I tillegg er både frilansmusikere og ansatte i Bergen filharmoniske orkester med.
– Vi har med strykere, blåsere, og på et av verkene skal det være syntheziser. Hvoslef elsker å komponere for usannsynlige instrumentgrupper, som to feler og flasker. Det gjorde han for musikkprogrammet Kontrapunkt, smiler Røttingen.
– Svært takknemlig
Med utsikt over byen sitter komponisten selv, nettopp tilbake i Bergen etter å ha tilbragt noen måneder i Roma. Hvoslef sier at han er svært takknemlig for det arbeidet Røttingen og Oriozola nå gjør.
– Den er en utrolig hendelse for en komponist å ha mennesker som vil gjøre så mye for en. Det heter at lykken står den kjekke bi. Nå kjenner jeg meg ikke veldig kjekk, men…
Hvoslef smiler.
– Røttingen og Oriozola gjør utrolig mye for musikklivet i Bergen, som dessverre altfor få vet om, legger han til.
Vil ha tilbakemelding
I musikernes innøvingsperiode liker Hvoslef å være med.
– Han er selvkritisk, men kan også være konstruktivt kritisk til oss som spiller. En typisk tilbakemelding er at vi ikke spiller svakt nok. Hvoslef er en virkemiddelkomponist og tar hele registeret i bruk, sier Røttingen.
På skrivebordet hans ligger førsteutkastet til Hvoslefs aller siste verk. Det kommer trolig til å bli revidert. Komponisten tar imot konkrete innspill fra musikerne, men er også åpen for at det han har tenkt kanskje ikke fungerte likevel.
– Nå har jeg skrevet et verk for Røttingen, Odriozola og Ilene Chanon, som er solohornist i Bergen filharmoniske orkester. Jeg ble så imponert over Chanon, og sa at jeg kunne tenke meg å skrive noe for henne. Hun ba om en trio. Og det er knapt en besetning som er verre å skrive for enn fiolin, horn og piano, det spriker i alle retninger, sier Hvoslef.
Han sier at han var rask med å skrive ut et utkast, og vil så høre hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
– Jeg er ikke ute etter å få noe klapp på skulderen. Jeg er selvkritisk, og jeg er åpen for andre sine meninger. Nå er jo idretten blitt en del av det utvidete kulturbegrepet, så jeg får si som Martin Ødegård: Jeg blir aldri fornøyd.
– Tar du i mot helt konkrete tilbakemeldinger som «dette er for vanskelig»?
– Det gjør jeg. Men vanskelighetsgraden må stå i forhold til det man ønsker å uttrykke. De musikerne jeg har skrevet for nå, er blant de aller beste. De må være malen på hva som er mulig, sier Hvoslef.
Åtte eller ni CD-er
De fleste av Hvoslefs verk er urfremført i Bergen, mange av dem av enten musikere fra Griegakademiet eller Bergen filharmoniske orkester. Men bare fem av de kammermusikalske verkene er utgitt. Nå er planen at det blir åtte eller ni CD-er, og i tillegg blir musikken tilgjengelig digitalt.
– Vi følte at det var viktig å dokumentere denne musikken nå. Vi vil gjøre det mens Hvoslef selv er aktiv, sier Røttingen.
Han skryter av plateselskapet Lawo, som er et nytt, norsk, selskap som satser på norske prosjekter.
– Å spille inn denne musikken er en del av vår FOU-virksomhet. Vi satser på å spille inn to plater i året, og gi ut en i halvåret, sier Røttingen.
Prosjektet har fått støtte fra både Meltzerfondet og kulturrådet.
