Eksplosiv forskningsinnsats
– Prosessteknologisk kompetanse spiller en avgjørende rolle for sikring av Norges eksportinntekter, sier professor i Rolf K. Eckhoff, som er ledende internasjonalt innen prosess-sikkerhet.
I det vi kommer inn på professor Rolf K. Eckhoffs kontor på Fysisk institutt, gir han oss en oversikt over de siste oppdaterte eksporttall fra Norges Eksportråd. Tallene for 2002 viser at eksport av råolje og gass utgjør 58 prosent av de totale eksportinntekter. Av de resterende inntektene utgjør prosessindustrien på land nesten halvparten (45 prosent), mens total fiskeeksport, inklusive oppdrett, som mange tror er avgjørende, bidrar vesentlig mindre.
– Det er dessuten viktig å huske på at også den teknologiske infrastrukturen for eksport av olje og naturgass i stor grad baserer seg på prosessindustri. Dermed er prosessteknologisk kompetanse og virksomhet utvilsomt hovedforutsetningen for Norges eksportinntekter i dag.
Eckhoff er bekymret over stadig nye nedleggelser innen den klassiske kjemiske og metallurgiske prosessindustrien i Norge, som han mener vil føre til en betydelig reduksjon av eksportinntektene i årene fremover. Han etterlyser en overordnet, langsiktig og synlig strategi for hvordan man skal opprettholde eksporten og dermed også levestandarden vår. Hvordan har man tenkt å opprettholde levestandarden i dette landet når prosessindustrien bygges ned i raskt tempo?
– Forventer vi at teknologi fortsatt vil være det mest sentrale for vår eksport eller vil eksport av tjenester gradvis ta over? Hvordan bør vår industripolitikk utformes? For meg er det helt ufattelig at dette ikke har vært gjenstand for en grundig og åpen debatt. Kanskje man vegrer seg fordi det er så omfattende?
Den anerkjente professoren i prosessikkerhetsteknologi har nå skrevet et notat til Norsk sivilingeniørers forening etter å ha diskutert saken med lederen for bergensavdelingen, Eckhoffs kollega, professor Erling Hammer. Ønsket er at de skal bringe dette videre, slik at problematikken blir synlig for beslutningstakere og folk flest.
Inferno av flammer
Universitetet i Bergen etablerte Program for prosessteknologi i 1998, blant annet på bakgrunn av et sterkt ønske fra industrien selv. Nå har UiB også fått på plass en mastergrad innen dette feltet. I tillegg til at studentene får grunnleggende innsikt i prosessteknologi, kan de spesialisere seg innen prosessinstrumentering, gassprosessering, kjemometri eller på Eckhoffs eget spesialfelt, prosessikkerhetsteknologi.
Eckhoff, som jobbet i over 30 år på CMI og CMR før han ble ansatt ved UiB, er en populær rådgiver for industrien knyttet til spørsmål om beskyttelse mot støv- og gasseksplosjoner, og han har holdt foredrag og forelesninger om dette temaet i mange europeiske land i tillegg til USA, Canada, Australia og Kina. Professoren ved Fysisk institutt har også skrevet den læreboken om støveksplosjoner i prosessindustrien som for tiden er den mest brukte i verden. Nylig kom denne, som nå er på over 720 sider, i tredje utgave. Selv understreker han at han ganske sikkert bare er én av mange UiB-ansatte som er langt fremme internasjonalt på sine felt, men som ikke har vært flinke nok til å signalisere dette inn til UiBs informasjonssystem. Han oppfordrer alle til å gjøre arbeidet sitt mer synlig.
Eckhoff hadde en M.Phil. i støveksplosjoner fra London da det inntraff en svær kornstøveksplosjon i et nytt siloanlegg i Stavanger i 1970, etterfulgt av en katastrofal silisiumstøveksplosjon i Bremanger i 1972. Disse hendelsene gjorde at han virkelig fikk øynene opp for at Norge manglet ekspertise på dette området. Eckhoff var da blant de ytterst få med slik kompetanse. Dette førte til at han i ung alder ble sekretær for det offentlige utvalget som fikk i oppdrag å utarbeide landets første offisielle verneregler mot industrielle støveksplosjoner. Reglene trådte i kraft i 1975 og er faktisk fortsatt i bruk.
– Sikkerhetsarbeid dreier seg både om å ha godt, sikkert utstyr og om å forebygge menneskelige feil. Det beste utstyr kan utgjøre en risiko dersom det ikke monteres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes riktig.
Når det gjelder gass- og støveksplosjoner kan en liten glipp i rutinene, en liten gnist på feil sted til feil tid, utløse et inferno av flammer. Eckhoff viser en tegning fra den første støveksplosjonen som er rapportert. Et bakeri i Italia gikk i luften i 1785 etter at en gutt spadde mel i nærheten av en lykt. Selv har Eckhoff som ledd i internasjonale forskningsprosjekter om støveksplosjoner, blant annet sprengt to 500 m3 siloceller på Boge ved Vaksdal. Han la også grunnlaget for den svært omfattende forskningen på gasseksplosjoner som CMI/CMR har gjennomført i løpet av de siste 25 årene. Denne forskningen har fått stor betydning for sikring mot gasseksplosjoner blant annet på olje- og gassplattformer i Nordsjøen.
– Når en gass- eller støvsky brenner blir det utviklet så mye varme at trykket kan øke 7-8 ganger. Når en uforbrent sky settes i bevegelse, oppstår turbulens. Jo mer turbulens, jo fortere går forbrenningsprosessen og jo mer voldsom blir eksplosjonen, forteller Eckhoff og legger til at sikkerhetsarbeidet for å forebygge gass- og støveksplosjoner har båret frukter, og det er i nesten ingen ulykker av denne typen i norsk industri.
– På kontinentet eksploderer det i en eller annen industribedrift minst én gang i uken, opplyser han.
For strenge standarder
I tillegg til å engasjere seg sterkt i å påvirke retningen til norsk industripolitikk og i etableringen av Program for prosessteknologi ved UiB, har Eckhoff vært på banen når det gjelder utviklingen av internasjonale standarder for elektrisk utstyr som skal brukes i områder med eksplosjonsfare. For et par år siden holdt han et innlegg i Seoul i Korea, og i fjor høst i Bourges i Frankrike, hvor han påpekte at medlemmene i enkelte komiteer innen International Electrotechnical Commision (IEC) meler utstyrsprodusentenes kake ved å lage standarder som krever unødvendig dyrt og oversikret utstyr. I mars neste år skal han holde foredrag på en kongress i Nürnberg i Tyskland for å prøve å hindre at det samme skjer når EU skal etablere tilsvarende standarder.
– Medlemmene i slike standardiseringskomiteer er ofte representanter fra dem som produserer den typen utstyr som standarden gjelder for. Dermed er de tjent med strenge standarder som legitimerer markedsføring og salg av unødvendig kostbart sikkerhetsutstyr. Sikkerhetsspesifikasjoner for enkelte typer elektrisk utstyr er langt mer restriktive enn det er teknisk-vitenskapelig dekning for. Vi må heller konsentrere oss om å finne optimale tekniske løsninger som gir industri med risiko for eksplosjoner mest mulig sikkerhet for hver krone som investeres, mener Eckhoff som nok en gang understreker betydningen av solid kompetanse i prosessteknologi som grunnlag opprettholdelse og videreutvikling av norsk eksportindustri.
– Volumet av den teknisk-naturvitenskapelige forskning i Norge må økes kraftig. I dag er det altfor lite til å sikre vår fremtidige levestandard.