Det har vært en utfordring å få inn mange sykkelparkeringer på det forholdsvis trange arealet i tomrommet mellom Ulrike Pihls hus og Muséplass 1 (se bildet). Eiendomsavdelingen forsøker seg med ny patent, hvor syklene vippes inn i to høyder. Til sammen skal dette gi 170 sikre og tørre plasser. Byggingen har vært noe forsinket, men er ventet i drift på tampen av april.
Billig er det i hvert fall ikke: Hele herligheten kommer på over 1,3 millioner kroner, eller rundt 8000 kroner per plass. Man får tilgang til parkeringen via kortleser, med ansatte og studenters ordinære tilgangskort.
Neste: Fysikkbygget
Neste parkeringsprosjekt er i Fysikkbygget. Når dette er ferdig, begynner det å nærme seg dekningen Eiendomsavdelingen har sett for seg på Nygårdshøyden. Det er allerede sykkelparkering under tak i Realfagsbygget og ved HF på Sydneshaugen. Det er også tilrettelagt for plasser på Haukeland, Marineholmen og Odontologen.
Neste steg er bedre garderobemuligheter for skifte, dusjing og tørking.
Eiendomsavdelingen planlegger å hyre inn sykkelreparatører en gang på vårparten. De vil stå sentralt et sted på campus for å tilby gratis enkel reparasjon og dele ut sykkelråd til ansatte og studenter.
Et sykkelveinett for Bergen
Noe av bakgrunnen for ønsket om flere sykkelparkeringer, var alle tyveriene på Høyden. Etter stengningen av Nygårdsparken er ikke dette et stort problem lenger. Mens miljøargumentet er like gyldig.
UiB har vært i dialog med Bergen kommune om sykkelveier og bedre adkomst til Nygårdshøyden gjennom byen. Bergen kommune har en egen sykkelsjef, Einar Johan Grieg.
Nygårdshøyden er ikke på toppen av den politiske prioriteringslisten, hva gjelder tilrettelegging for sykkel, innrømmet Grieg overfor På Høyden for litt over et år siden. Viktigere er ankomstveiene til sentrum og, ikke minst, sentrum selv. (se vedlegg <<Hovedsykkelruter i Bergen>>.)
– Det jobbes med «Småpudden», som blir viktig for universitetet for dem som kommer fra andre siden av Puddefjorden, sier Grieg.
I tillegg anlegges det sykkelvei i Møllendalsveien, som kan benyttes av studentene i Grønneviksøren, og en knapp halvkilometer i Fabrikkgaten til campus Kronstad, opplyser Grieg.
Det er imidlertid ingen lysning for syklister som kommer nordfra, og som må gjennom sentrum.
Det er satt av 136 millioner kroner til sykkelanlegg i år. Veistrekk nærmest sentrum er prioriterte. Det blir også bygget sikre sykkelparkeringer, ved Nøstet og ved rådhuset. Fylkeskommunen planlegger ifølge BA å etablere det samme ved kollektivterminalene i Åsane, Lagunen, Birkelandskrifter og Nesttun, slik at flere benytter buss eller bybane resten av veien til og fra arbeid.
Målet er å etablere en gjennomgående gang- og sykkelveinett i hele Bergen. Fort går det ikke, men rutene som prioriteres i det såkalte Bergensprogrammet, er Landåsruten (Birkelundsbakken – sentrum), Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset – sentrum), Sandsviksruten (fra Handelshøyskolen – sentrum), Laksevågruten (Nygård – sentrum) og Fyllingsdalsruten (Oasen – Bergen sentrum).
Første elsykkelstudie
Bergensere er ikke flinke til å sykle. Bergen er ifølge en undersøkelse om sykkelbruk, sykkeljumbo i Norge.
En del av løsningen kan være elsykkel. Transportøkonomisk institutt har gjennomført den første norske, kontrollerte studien av elsykkelbruk. Gruppen på elsykkel nesten doblet sin sykkelbruk i perioden, mens kontrollgruppen ikke hadde noen økning. Flere elsykkelreiser kom til fortrengning for kollektivreiser, men også bilturer.
