Det viser analyser en forskergruppe ved Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk har gjort. Forskerne fra UiB, Uni Research og UC Santa Cruz har ved hjelp av en matematisk modell spurt seg hvordan en fiskebestand vil utvikle seg dersom fiskene tar emosjonell valg, i stedet for rasjonelle.
Resultatet ble 6. august publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society of London series B, Biological sciences.
Modellfisk
– Modellen er et koordinatsystem dypt i havet. Fiskene kan spise og vokser, og de kan være så uheldige at de blir spist av rovfisk, forteller førsteforfatter til artikkelen, Jarl Giske.
Ved UiB har man modellert fiskeatferd siden midten av 80-tallet. De siste arbeidene viser altså at fisk kan ha stor nytte av å ta valg bygd på emosjoner. I psykologien er følelser knyttet til erkjennelse hos den som føler, slik at individet kan reflektere over hva det føler. Dette gjelder ikke for emosjoner, som er mye eldre enn følelsene, fra en tid da ingen levende vesener var bevisste sin egen eksistens.
– Mennesker har følelser. Forskjellen på en følelse og en emosjon er at de som har følelser er bevisst de emosjonene vi har, og kan jobbe med dem, sier Giske.
Startet med emosjoner
– Vi vet ikke om disse fiskene har følelser, men de har emosjoner, som hjelper dem til å ta beslutninger fort. Vi kan gjøre veldig raske beslutninger ved hjelp av emosjoner. Vi har alltid visst at slike bestander ikke tar rasjonelle valg. Evolusjonen begynte ikke med rasjonelle beslutninger, sier Giske.
Det viser seg at emosjonene gjør individene i stand til å ta gode valg også i situasjoner de aldri har opplevd før, og dette gjør dem mer robuste mot blant annet endringer i miljøet.
Sosiale og einstøinger
Et annet funn er at emosjoner gir en større genetisk variasjon i fiskebestanden enn det som er nødvendig, og dette gjør arten mer tilpasningsdyktig hvis miljøet endrer seg. Fiskene utvikler egenskaper i forskjellige retninger.
– Noen individer ble veldig lette å skremme, mens andre nesten aldri ble redde. Og så fant vi en annen skala: Det viste seg at noen ble veldig sosiale, mens andre ble einstøinger, og foretrakk å være for seg selv.
Emosjoner i en halv milliard år
Modellen kan ikke uten videre gjentas som et eksperiment, men Giske mener at konklusjonen peker på flere viktige poenger: I mange vitenskapelige modeller forutsetter man at aktørene tar rasjonelle valg, selv om disse i virkeligheten kan være mer eller mindre emosjonelle. Et annet poeng er at emosjoner fører til større genetisk variasjon.
– Ved at dyr har emosjoner har de i en halv milliard år utviklet en større genetisk variasjon. I noen tilfeller har det gitt dem en større evne til å takle økologiske endringer.
