Konsertsal i bakgården, gjøre Gunnar Sævig sal om til en black box, nye øvingsrom og flere studio. Det er noe av det nye Griegakademiet kan romme. Skisseprosjektet som viser hvordan Griegakademiet kan bli når UiB har overtatt den delen av Nygård skole som Bergen kommune leier i dag, viser at det bare vil være skallet som står igjen. Inne skal det bygges rom i rom. Black box er en teaterscene som vanligvis består at et stort rom med svarte vegger.
– Det vil være strenge krav til både lydisolasjon og til ventilasjon, sier instituttleder Frode Thorsen.
En halv milliard
Ombyggingen kommer til å koste penger. Mye penger. 520 millioner pluss penger til utstyr er summen som er nevnt i skisseprosjektet.
– Oppdraget var å se på om Griegakademiet kan realiseres i Nygård skole. Svaret er ja, det er mulig, men betingelsene er at det kommer en konsertsal i bakgården og at noen funksjoner blir plassert i Stein Rokkans hus, sier Thorsen.
Det er lydstudio, auditorium og noen øvingsrom som i så fall vil bli plassert på den andre siden av gaten.
Spørsmålet er hvor pengene skal komme fra.
– Skisseprosjektet som er gjennomført er et stort og imponerende arbeid, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.
– Vi må vurdere hva vi kan gjøre og hvordan dette kan realiseres. Det må også vurderes om det kan gjøres justeringer for å redusere kostnadene.
Even Berge, direktør for eiendomsavdelingen, sier at det i utgangspunktet er tre måter et slikt prosjekt kan finansieres på.
– Det er bygging finansiert av Kunskapsdepartementet og bygget av Statsbygg, å bruke egne midler eller å legge prosjektet inn i eiendomsselskapet som er kontrollert av Meltzerfondet. Det må godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Da bygger selskapet, og UiB leier. Leien vil utgjøre mellom seks og åtte prosent av den samlede investeringkostnaden, så denne løsningen vil medføre flere titalls millioner i økt husleie, sier Berge.
– Universitetsstyret bør få saken
– Har UiB vurdert nybygg i stedet for ombygging?
– Nygård skole ble kjøpt med et ønske om å rehabilitere og videreutvikle bygget. Det er et fantastisk bygg med en fantastisk historie, sier Elvbakken.
Det legges opp til at universitetsstyret får en orientering om saken i møtet 20. juni.
Det bør de få, mener Thorsen.
– Det var det sittende styret som aksepterte vårt forslag til romprogram og deretter vedtok å sette i gang skisseprosjektet. Da bør de også få svaret, sier han.
– Jeg er fullstendig klar over at det blir en kjempeutfordring, men dette må gjøres. Det er ingen vei utenom.
Hovedinngang til kantinen, som også vil fungere som publikumsareal under konserter. Konsertsal i bakgården, black box i Gunnar Sævig sal, plass til musikkterapistudiet og ellers flere øvingsrom og studio enn man har i dag. Slik ser firmaet Arkitektskap for seg at nye Griegakademiet kan bli. Alle foto: Hilde Kristin Strand
Spredt i fem bygg
– Hva er verst med forholdene på Griegakademiet i dag?
– Alt er nedslitt, elementær infrastruktur som heiser, adekvat konsertsal og lydstudio mangler, det er dårlig inneklima og vi har ikke nok plass, sier Thorsen.
I dag er instituttet spredt i fem ulike bygg.
– Vi har store arealer som ikke har en god nok standard, det gjelder både størrelse på rommene og lydisolering. Våre lokaler er ikke på høyden verken nasjonalt og internasjonalt – og det er noe alle erkjenner, sier instituttlederen.
– Vi har vært akterutseilt i så mange år, så jeg mener det er både uetisk og en falitterklæring dersom vi ikke kommer i gang med dette nå.
Hjerte i bakgården
Bakgården skal etter planen bygges igjen. Her skal den nye salen plasseres.
– Den vil bli hjertet i Griegakademiet og styrke vår posisjon som kulturinstitusjon, sier Thorsen entusiastisk.
– Den vil kunne romme 340-350 mennesker, og blir akustisk regulert primært for klassisk musikk. Dette blir en sal på et helt annet nivå enn det vi har hatt til nå. Gunnar Sævig sal, som er den salen vi har i dag, vil bli gjort om til en black box, og være helt bar og fleksibel. Her vil spesielt jazz- og mer eksperimentelle og sammensatte produksjoner få gode forhold.
Thorsen mener at de nye salene kan leies ut, og slik tjene penger. Han viser til samarbeidet Griegakademiet allerede nå har med mange kulturinstitusjoner i Bergen, blant andre BIT20, Sjøforsvarets musikkorps. Bergen Jazzforum, Festspillene og Borealis Festival.
– Kan dere ikke bruke Grieghallen, som ligger et steinkast unna?
– Det er utenkelig å ikke ha en egen sal. Vi har et daglig behov relatert til både prøver og konserter, og vi må derfor ha full råderett over booking, instrumenter og på utstyr som må fraktes frem og tilbake. Griegsalen er dessuten altfor stor og dyr for oss, og Peer Gynt-salen er en «tørr» konferansesal. Et hvert musikkakademi må ha en førsteklasses sal, det er standard overalt, sier Thorsen.
Må flytte ut
Bergen kommune kan bruke Nygård skole frem til 2019, men målet er at de skal være ute to år tidligere.
– Kan arbeidet begynne der Griegakademiet holder til i dag?
– Det som er anbefalt, er at arbeidet gjøres i ett prosjekt. Det kommer til å bli et svært omfattende arbeid, med mye støy og støv, så vi vil ikke kunne være her på to år, sier Thorsen.
Han sier at det viktigste nå er at prosjektet kommer inn i neste fase – forprosjektfasen.
– Det er et stort arbeid, og mer forpliktende enn et skisseprosjekt, som er det vi nå har, sier Thorsen.
