Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Den internasjonale utgaven av Hubro henvender seg både til utenlandske ansatte og til UiB-ansatte som skal ut i verden. – Vi tror det er behov for mer enn en informasjonsbrosjyre, sier redaktøren.
– What on earth is an hubro? Joda, navnet er forklart. Det engelske navnet på uglen er «Eurasian eagle owl». – Vi kommer til å ha en artikkel i hvert nummer med informasjon om hva en hubro faktisk er, sier Hubro-redaktør Sverre Ole Drønen. Vil ut i verden – For noen år siden hadde universitetet magasinet «Features». Det var nok et magasin mer i informasjonsbrosjyre-kategorien. Vi hadde lyst til å gi ut en trykksak med mer stoff, og med en journalistisk dimensjon, sier Drønen. Han sier at han under arbeidet med magasinet har sett på hva andre universiteter kan tilby, og mener at Hubro International er ganske unikt. I det nye magasinet er alle fakultetene representert. Drønen sier at intensjonen er å vise hva Universitetet i Bergen holder på med. Universitet i byen I en av artiklene blir for eksempel Janteloven nevnt. Hva dette er for noe, blir forklart i en fotnote. I tillegg har magasinet med en artikkel om byfjellene. – Vi vil vise at universitetet er en del av byen, sier Drønen. Nå håper han at UiB-ansatte som skal reise ut, eller som møter ansatte fra andre land, vil ta med seg en bunke magasiner. Og arbeidet med neste års magasin er allerede i gang. – Nå kan vi tenke parallelt på den norske og engelske utgaven. Det betyr at noen ganger kan vi lage to versjoner av samme sak, sier Drønen.
Fredag kunne han stolt presentere «Hubro International». Magasinet skal komme ut en gang i året, og henvender seg i første rekke til to målgrupper: De utenlandske ansatte ved UiB, og UiB-ansatte som skal ut i verden.
– Hubro International har samme layout som det norske, og noe av det samme innholdet. Men vi har ikke et tema for hvert nummer slik vi har for den norske utgaven. Dessuten har vi måttet tenke oss om; noen av det vi skriver om, er selvsagt for norske lesere, men ikke for andre, sier Drønen.