Anna hadde prøvd å ta livet sitt. Kvinnen hadde fått en alvorlig depressiv reaksjon etter at mannen hennes døde av kreft, men hun ønsket ikke å snakke om det. Det viste seg derimot at hun kunne være litt interessert i å «gjøre noe med» musikk.
Da kvinnen kom til musikkterapirommet, gikk hun mot xylofonen. Melodien «Island in the sun» vokste frem, gang for gang. Hun ble stolt da hun mestret den bedre og bedre. Samtidig fortalte hun at den nå avdøde ektefellen hadde vært hennes øy.
– Da skjønte vi at sangen hun etter hvert mestret var en metafor for livet hun hadde med ektemannen, sier Karin Mössler.
25-årsjubileum
Mössler er forsker II ved Gamut ved Uni Research. Fredag fortalte hun historien om Anna da musikkterapimiljøet markerte at det er 25 år siden musikkterapistudiet ble etablert. Den gangen var studiet en videreutdanning lokalisert på Sandane, nå er det ti fagpersoner og masterprogram ved UiB som utgjør det samme miljøet.
Mössler viste til to store forskningsprosjekter. I det ene er 483 pasienter med schizofreni eller schizotypiske sinnslidelser undersøkt.
– Det viser seg at de har moderate eller store effekter av musikkterapi. Men vi vet lite om langtidseffekten, sa Mössler.
I en annen undersøkelse ble 144 deltakere undersøkt. Disse hadde en psykisk diagnose, og samtidig nedsatt motivasjon for verbale terapiformer.
– Konklusjonen her er at musikkterapi har en langvarig positiv effekt på negative symptomer hos mennesker som er pasienter i psykisk helsevern, sa forskeren.
Negative symptomer er funksjoner som faller bort hos mennesker med psykoser.
Hva mener brukerne?
I juni ble det kjent at Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi som behandlingsform for mennesker med psykoselidelser. Men hva mener brukerne selv?
Det er det Hans Petter Solli forsker på. Han tar nå ph.d i temaet musikkterapi i et brukerperspektiv.
– Mens jeg var student, før jeg selv ble musikkterapeut, jobbet jeg blant annet på Gaustad sykehus. Ofte endte det med at jeg satt i sofaen og spilte gitar og pratet med pasientene mens psykiaterne og legene hadde møter angående behandlingsformer, sa Solli.
Hans ph.d vil være sett sammen av tre artikler. Den første er nå klar til trykking. Den tar utgangspunkt i arbeid som er gjort der brukere av musikkterapi er undersøkt. Solli finner at tilbakemeldingene kan deles i fire: Det blir snakket om å ha det bra, å være sammen, å føle, og å være noen.
– Det var lite fokus på om pasientene ble friskere eller hadde færre psykoser. Det har en også gått bort fra. Nå er det med fokus på bedring; på håp og muligheter. Hvordan kan mennesker med psykiske lidelser bruke musikk for å bli bedre, er spørsmålet vi bør stille, sa Solli.
