Dersom du tror at mannen på bildet til høyre er en muslim, tar du helt feil. Til ditt forsvar kan det sies at du har gjort en veldig vanlig feil.
Bildet viser nemlig Sumeet Singh, en ung sikh fra Oslo. Sikhismen er en egen religion med nesten 25 millioner tilhengere. Men siden over 90 prosent av dem bor i India, og de som bor i Vesten er godt integrerte i samfunnet, er uvitenheten om sikhene og deres religion og tradisjoner stor.
Bok om sikher
Selv om sikhenes demografiske tyngdepunkt ligger i Punjab i det nordvestlige India, lever det i dag sikher i de fleste vestlige land. I Norge finnes litt under 5000 av dem, og flertallet av mennesker med indisk bakgrunn i Oslo er sikher.
Derfor er det på høy tid med en bok som Knut A. Jacobsens nye bok Sikhismen - historie, tradisjon og kultur (Høyskoleforlaget). Dette er faktisk den første boken om sikhismen på norsk.
Knut A. Jacobsen er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har tidligere skrevet bøker om hinduismen og buddhismen.
Ingen ”blandingsreligion”
En vanlig misforståelse angående sikhismen er at religionen er en slags blanding mellom hinduismen og islam. At sikhene tror på én Gud som ikke kan avbildes (noe som minner om islams monoteisme) samtidig som de følger en hindu-lignende lære om reinkarnasjon og karma, kan selvfølgelig være med på å opprettholde dette synet på sikhismen som en slags syntese mellom to religioner.
Likevel er slike spekulasjoner helt feil fra et religionshistorisk synspunkt, sier Knut A. Jacobsen.
- Grunnleggeren av sikh-religionen, inderen Nanak, var medlem av den såkalte sant-bevegelsen. En ”sant” var en slags helgen, og mange ledende santer skrev dikt. Disse dikterhelgenene mente at alle religioner var ett, og på noen måter visket de ut skillene mellom islam og hinduismen, forteller Jacobsen.
Det er også bred enighet om at sufismen, den islamske mystikken, har påvirket sikhismen. Likevel er sikhismen helt klart en egen religion.
Indiske protestanter?
Sant-bevegelsen var sterkt samfunnskritisk. Santene var skeptiske til det indiske kastesystemet, og da særlig makten til prestekasten, brahminene. Brahminene har alltid hatt en nøkkelrolle i det religiøse livet i India. Dette skyldtes ikke bare at prestene var det nødvendige mellomleddet mellom en hindu og hans gud(er), men også at de var de eneste som kunne sanskrit, hinduismens hellige språk.
Som så mange andre religiøse strøminger fra India utfordret santene dette hegemoniet.
- Santene diktet på vanlige folks språk, og holdt samlinger preget av sang og musikk. Nanak var en av disse dikterne, sier Jacobsen.
- I sikhenes hellige bok Guru Granth Sahib er det mange sanger av slike dikterhelgener, også diktere som vi i dag vil identifisere som innenfor islam, som Sheikh Farid. Det er også tekster skrevet av hinduer, selv om hovedmengden er skrevet av sikhismens guruer.
Norske sikher
I Norge lever det litt under 5000 sikher, de fleste av dem i Drammen og Oslo. De har et tempel, en såkalt Gurdwara, på Alnabru i Oslo. Ellers legges norske sikher lite merke til. En grunn kan selvfølgelig være at mange tror de er muslimer. En annen grunn kan være at de er svært godt integrert og dermed er dårlig nyhetsstoff.
- En grunn til den gode integreringen kan være at det å være en god forsørger er en sentral verdi i sikhismen, noe som selvsagt oppfordrer til deltagelse i arbeidslivet. Fra sant-bevegelsen har sikhene også fått idealer om å tjene andre mennesker i ydmykhet og arbeide flittig.
Sikhene er smidige når det gjelder å tilpasse seg, forteller Jacobsen.
De lever spredt over hele verden på samme måte som jødene. Og religionen deres hevder ikke å være den eneste sannheten.
- Både sikher og jøder tenker at andre har sin religion og de har sin. For sikher er meningen med religion å bli et bedre menneske, men dette blir man ikke ved å konvertere til sikhismen. I stedet skal man bli en bedre utøver av den religionen man allerede har, forklarer Jacobsen.
- En kristen bør bli en bedre kristen, en muslim bør bli en bedre muslim. I en situasjon med flere religioner som lever ved siden av hverandre, er dette kanskje en fin livsholdning, spekulerer han.
- I sikhismen ligger det idealer som er egnet til å lage gode samfunn.
Terror og turbulens
Sikhismen har turbulente perioder bak seg. På 1980- og begynnelsen av 90-tallet kjempet mange sikher for en uavhengig stat, det såkalte Khalistan. Både terror og geriljametoder ble tatt i bruk.
Det hele toppet seg da indiske tropper angrep sikhenes helligste tempel, der en gruppe sikh-separatister hadde forskanset seg. Skadene på helligdommen ble store.
Dette angrepet utløste en hevnaksjon mot den indiske statsministeren, Indira Gandhi. Gandhi ble drept av sine sikh-livvakter. Dette utløste igjen blodige angrep på sikher flere steder hele India, noe som har forsterket sikhenes opplevelse av å være en uglesett og forfulgt minoritet.
I dag ser den militante delen av sikhismen ut til å være marginalisert, og Indias statsminister er faktisk en sikh.
Rolig situasjon
- Sikhene er nå i en nokså rolig situasjon. På grunn av økonomisk vekst i Punjab, og blant sikher som lever i Vesten, har sikh-separatismen mistet mye av sin politiske appell for unge mennesker.
I dag er det lettere for sikher å få oppfylt sine drømmer og mål. Likevel er sikhene opptatt av at de er en minoritet i India, og mange sier de opplever religiøs diskriminering.
Noe av det særegne med sikhismen er at religionen er preget av historiske konflikter med muslimske herskere. Dette betyr at en del av sikhenes identitet går på å ta avstand fra enkelte muslimske skikker, noe som selvfølgelig gjør det ekstra ironisk at sikher forveksles med muslimer.
- Flere forskere mener at sikhenes forbud mot tobakksrøyking stammer fra tiden da sikhenes identitet ble skapt. Den gangen var den typiske røykeren en muslim med vannpipe. Likevel begrunner nok dagens sikher forbudet med helsemessige hensyn.
Halal-forbud
At sikher ikke røyker, skaper neppe problemer. Vanskeligere er det med maten. Sikher har nemlig forbud mot å spise halalslaktet kjøtt etter muslimsk skikk. Normalt vil ikke dette være noe stort problem, men i dagens Norge kan det by på store utfordringer.
Av hensyn til norske muslimer slakter nemlig norske slakterier en del av dyrene etter halal-regler for å dekke muslimenes behov. Det som så ikke selges til muslimer selges som umerket kjøtt i vanlige kjøttdisker. Dette er problematisk, påpeker Jacobsen.
- Halalkjøtt er ikke nøytralt for de som ikke er muslimer. Her har de norske slakteriene gjort en feil fordi man har tatt hensyn til én religiøs minoritet men ikke andre.
Dette forbudet kan virke merkelig, men man finner lignende forbud i andre religioner. For eksempel vil en del hinduer ofre sin mat til en av hinduismens guder, og denne maten vil da være uheldig å spise for muslimer.
