Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Jeg er opptatt av å oppfordre til faglig appetitt. De fleste studenter tar 30 studiepoeng i semesteret. Noen har kapasitet til mer. Hvor skal de bli tatt vare på, om ikke på et universitet?
Dette spørsmålet stilte professor Knut Børve på fakultetsstyremøtet på Det matematisk- naturvitenskapelige institutt fredag. Børve mener at studieplaner der det er lagt opp til mye obligatoriske oppgaver, eksamener og innleveringer kan føre til at ekstra flinke og ambisiøse studenter som ønsker å ta flere fag på en gang, ikke får anledning til det. Intellektuell lekegrind – Jeg er bekymret for at studiesituasjonen blir for rigid. Vi må ha en evaluering av hvordan endringene faktisk virker. Universitetet kan være en intellektuell lekegrind, der flinke studenter kan få ta mange fag. I stedet har vi en prosess som går den andre veien, sa Børve. – Møter du krav om fem deleksamener i biologi og tre mindre eksamener i kjemi blir det som å ta videregående om igjen. Må ha tid til å lese – Det er viktig at vi tar bort noe når vi legger til nye elementer. Vi kan ikke komme i en situasjon der studentene ikke har tid til å lese, sa Vigdis Vandvik, professor i biologi. Han fikk støtte fra Harald Walderhaug, professor i geodynamikk. – Slik det er nå går det ut over de flinke. Det som har skjedd det siste året er at på flere av fagene har det blitt flere obligatoriske aktiviteter. På kjemi er det for så vidt en logikk i det: Du må ha vært på lab for å få ta eksamen, sa Harald Walderhaug. Ole Johan Juvik er ph.d-kandidat og representant for de midlertidig tilsatte. Han ytret også bekymring for at flere obligatoriske oppgaver fører til mindre tid til studentaktiviteter, studentkultur og frivillig arbeid. – Feil grøft – Ser vi på frafallet, ser vi at vi kunne tjent på å få ned frafallet og trekke studentene gjennom studiene. Dermed har vi satt inn ressurser på det. Dahle sa at hvis obligatoriske oppgaver og midtveisevalueringer fører til at flinke studenter ikke får mulighet til å ta flere poeng enn normert, og at fakultetet dermed vil miste svært dyktige studenter, vil dette være en utilsiktet negativ konsekvens. – Da kjører vi oss i feil grøft, sa Dahle. Forsidefoto: Walter Wehus
Børve peker på at universitetet har gjort et godt arbeid med å videreutvikle undervisningen, med den hensikt at studentene skulle få bedre oppfølging. Men han ser at dette arbeidet kan ha hatt en utilsiktet, negativ effekt.
Fakultetsstyrets medlemmer var klare på at endringer i studieplanen i retning av tettere oppfølging er gjort med studentenes beste for øye.
Visedekan Helge K. Dahle framholdt at finansieringsmodellen til universitetene er et klart incentiv for å få studentene gjennom studiene.