En vanskelig, men praktfull slekt
– Se på Carmen! Hun er skjønn. Ligner mest på moren. Liten, tett og uvanlig mørkerød.
Vi er på slektsstevne på Milde med Per M. Jørgensen - Norges fremste rhododendronekspert.
Det er ingen enkel sak å kartlegge slektsbåndene i rhododendronfamilien. Per M. Jørgensen kaller den botanikerens hodebry og gartnerens glede. Det er nemlig få genetiske grenser og artene krysser seg som regel lett.
– Da jeg begynte som førsteamanuensis i botanikk i Muséhagen i 1973, fikk jeg i oppdrag av Knut Fægri å kartlegge rhododendronartene som fantes der. Det viste seg å være en meget utfordrende oppgave. Alle var hybrider. Jeg mente de burde erstattes med ville arter, mens sjefsgartneren, Sverre Gjersvik hevdet at uekte barn ofte var de vakreste. Vi inngikk derfor et kompromiss og beholdt noen av disse krysningene eller kultivarene som vi kaller dem, sier Jørgensen og ber i samme åndedrag om unnskyldning for at botanikerne har ombestemt seg så mye med navn og systematikk når det gjelder rhododendron.
På Milde er det to hovedsamlinger av rhododendron, en for kultivarer i Nydalen og en for de opprinnelige artene nær Mørkevannet.
Første nordiske rhododedron-symposium
Fra 30. mai til 2. juni holdes det første nordiske rhododendrinsymposiet på arboretet i regi av Den norske rhododendronforening og Stiftelsen Det norske arboretet. Søndag 1. juni skal president av Nordisk råd, Inge Lønning, åpne en ny utstilling kalt «Det nordiske hjørnet». Men før Jørgensen tar oss med dit, vil han vise oss samlingen av de artene som vokser vilt i naturen. Her blant de omlag 200 ulike artene, finnes det flere eksempler på de tre hovedgruppene som slekten deles inn i. Den første er de lepidote artene, som mange kjenner som alperoser.De har skjell på undersiden og oftest små blad. Det er lave fjellplanter med blåfiolette blomster. Den andre hoveddelen utgjøres av underslekten «Hymenanthes» som er de høye eviggrønne buskene. Bladene er hårete under og blomstene er vanligvis hvite og lyserøde. Det er disse folk flest oppfatter som rhododendron. Den tredje hoveddelen av slekten, kalles derimot for aseala. Den er egentlig ikke en systematisk enhet, men en rekke bladfellende busker med rød, gule eller oransje blomster, ifølge Jørgensen, som allerede er langt foran oss på stien som leder til artssamlingen.
Engelske oppdagelsesreisende og franske misjonærer
– Bli med inn her! Det er akkurat som å være i Himalaya! sprudler Jørgensen og snor seg inn mellom greinene til en bureavii, hans favoritt.
Det er i Øst-Asia rhododendronslekten har ett av sine hovedseter. Fra rundt 1850 kom engelskmennene hit og fraktet planter med seg hjem. Gjerne på elefanter fra Himalaya-fjellene og ned til havnen hvor en båt ventet. Franske misjonærer bidro også til at interessen for rhododendron bredte seg i Europa ved at de sendte hebrariumbidrag til botanikere i Paris. Senere ble det frø botanikere fraktet med seg fra de mange ekspedisjonene. Jørgensen har selv vært i blant annet Japan, Kina og Tibet og hentet frø med seg hjem til Milde.
– Denne her er oppkalt etter den franske jesuitten fader Soulie, sier Jørgensen og peker på en med svakrosa blomster.
– Var det ikke Soulie som ble drept av en lama, mon tro? Og se her: Denne her, lacteum, er ille beryktet. En skikkelig trøblete en. Den er vanskelig å få tak i også. Vi har fått vår fra en skotte ved navn Christie, og det var bare fordi oldefaren hans var i slekt med universitetets grunnlegger. Ellers tror jeg bare at det er dronning Elisabeth som har fått en stikling av denne mannen.
Jørgensen fortsetter. Bemerker lukten av rhododendron. En stram, nesten metallisk lukt til tider. Det har begynt å regne og eksperten forteller at det er det fuktige og milde klimaet, sammen med masser av sur jord, som gjør at disse plantene trives så godt i Bergen - rhododendronbyen.
Planten for pene fruer
Dyrking av rhododendron går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet i Bergen. De ble brakt hit av rike kjøpmenn og skipsredere, gjerne direkte fra England og Skottland. Rhododendronene ble raskt moteplanter blant de rike og man kan fremdeles se mange i strøkene de bodde i, som Kalfaret og Nygårdshøyden. I vår tid er det i tillegg til Muséhagen og samlingene av de opprinnelige artene og kultivarene på Milde, også laget i stand et rhododendrarium ved Lille Lungegårdsvann. I tillegg er det plantet 10.000 eksemplarer langs Fritz C. Riebers vei og i Fjellveien.
Arboretet og Botanisk hage på Milde omfatter til sammen omlag 50.000 planter og er godt besøkt.
– Det er fantastisk at så mange bruker dette området. I de beste helgene er det noen tusen mennesker her. De kommer kanskje ikke fordi de er så interessert i botanikk, men noe lærer de likevel bare ved å være her, sier Jørgensen og avslører at de også har hatt besøk av noen hageeksperter med uærlige hensikter.
– En gang grep jeg en fin bergensfrue på fersken. Hun var i ferd med å grave opp en av våre sjeldne rhododendronarter, en man ikke får tak i i butikkene. Husker også noen tyverier vi anmeldte på den tiden jeg jobbet i Muséhagen. En yakushimanum ble stjålet to ganger og til slutt måtte vi tjore den fast med kjetting. Da døde den.
På veien fra samlingen av de ville artene til det nye nordiske hjørnet i kultivarsamlingen, møter vi heldigvis ingen med lange grønne fingre. Et eldre ektepar spaserer på de smale stiene og barnehagebarn klatrer i kongeeiken.
Dåpssermoni i Det nordiske hjørnet
Til helgen inntar over 200 rhododendroninteresserte området. På det nordiske symposiet vil professor Per M. Jørgensen fortelle om rhododendrondyrking i Bergen i et historisk perspektiv og ellers vil eksperter fra blant annet Finland, Danmark og Sverige, holde innlegg om utbredelse og systematisering av slekten.
«Det nordiske hjørnet» er plassert sammen med de øvrige kultivarene, like ved den «blå» og «gule bakken».
– Se her er en finsk en oppkalt etter botaniker Peter Tigerstedt. I Finland hadde de vanskeligheter med å få til rhododendron. Tigerstedt krysset en fra Korea og fikk denne vinterherdige her, forteller Jørgensen.
Like ved «P.M.A Tigerstedt» står en annen vakker og hardfør plante. Den er navnløs. Foreløpig. Når «Det nordiske hjørnet» åpner på søndag, blir det også en offisiell dåpsseremoni og den skal bli oppkalt etter Arboretets grunnlegger, Fritz C. Rieber. Han ville fylt 100 år i år.