Det er 100 år siden Musikakademiet åpnet dørene, 25 år siden staten overtok etterfølgeren Bergen Musikkonservatorium, og 10 år siden Griegakademiet - Institutt for musikk (GA-Ifm) ble opprettet ved UiB.
Vi har grunn til å feire.
Helt fra 1200-tallet kjenner vi til organisert musikkopplæring i Bergen. Slik opplæring var knyttet til konkrete behov, for eksempel Katedralskolens opplæring i sang. I et avsnitt om musikken i Domkirken på slutten av 1600-tallet, da Ludvig Holberg var elev, forteller Hilbrandt Meyer om vokal- og instrumentalmusikk på et så høyt nivå at det om sommeren kom folk fra «fremmede Stæder» for å høre på. Senere kom Harmoniens orkesterskole og Ferdinand Vogels organistskole (1852 - 1887), den første norske musikkutdanning med statsstøtte.
Paraply over to musikkutdanninger
1905 ble et merkeår. 1. september kunne fiolinisten Torgrim Castberg åpne «Musikakademiet» i Bergen. Castberg hadde studert i Paris og Berlin, og var levende interessert i musikkpedagogiske spørsmål. Før Castberg åpnet sitt akademi hadde han gjort grundige forberedelser og skaffet solide støttespillere, ikke minst Edvard Grieg, som var den som foreslo navnet «Musikakademiet».
Musikakademiet hadde lokaler i Nygårdsgaten 29, et steinkast fra det nåværende instituttet. Virksomheten utviklet seg raskt. Med støtte fra byens kjente menn fikk Castberg i 1913 reist et spesialbygg i Vestre Torvgate, med 17 undervisningsrom, prøvesal, konsertsal med 250 plasser, samt kontorer.
Hans etterfølger, fiolinisten Arve Arvesen, fortsatte virksomheten i Castbergs ånd, men endret navnet til Bergens Musikkonservatorium.
Dessverre mistet akademiet sine prektige lokaler i 1946. Det nye tilholdsstedet ble Olav Kyrres gate 59, en eldre villa som var mindre egnet.
Den legendariske Gunnar Sævig overtok i 1952. Strykeropplæring, kor- og orkesteraktiviteter sto i fokus og mange av hans elever ble fremragende profesjonelle musikere og pedagoger, fremdeles aktive pådrivere i musikklivet.
Gunnar Sævig og rektor Ivar Benum ved Lærerskolen hadde en felles drøm om å slå sammen musikklinjen og konservatoriet i et Griegakademi. Flere ganger var det kontakt med departementet om planene, men dessverre fikk Gunnar Sævig aldri anledning til å følge opp. Han døde i 1969, bare 44 år gammel.
Neste milepæl kom da konservatoriet ble overtatt av staten i 1980 og gikk inn i det regionale høyskolesystemet, senere Høgskolen i Bergen. I 1987, etter mange år i håpløse lokaler kunne vi endelig flytte inn på Nygård skole, som nærmeste nabo til Grieghallen, der mange lærere har sitt virke i BFO.
Høsten 1995, 90 år etter at Castberg åpnet Musikakademiet, ble så Griegakademiet opprettet, som en paraply over de to musikkutdanningene i Bergen. Konservatoriet ble da et relativt autonomt institutt ved historisk-filosofisk fakultet (UiB) med navnet Griegakademiet - Institutt for musikk (GA - Ifm).
Dynamikk mellom utøving og musikkvitenskap
Nå utvides perspektivet ytterligere, i Musikknett Vest. Både utdanningsinstitusjoner, arkiver og kunstmuseer, som Edvard Grieg Museum - Troldhaugen blir med; fra Sogn og Fjordane til Stavanger. Musikknett Vest skal koordinere utdanning, forskningsprosjekter og publisering, blant annet gjennom felles nettsider. Sett i et internasjonalt perspektiv kan dette bidra til at de mange fagansatte og flere hundre musikkstudenter i regionen blir mer synlig.
GA-Ifm ønsker å skape dynamikk mellom utøving og musikkvitenskap, to ulike fagdimensjoner. Dette var et dristig, men bevisst veivalg for det nye instituttet i 1995. I tillegg vil vi favne flere sjangrer, ikke lenger bare den klassiske kunstmusikken. Nye stillinger og studieprogrammer ble profilert med dette utgangspunkt, folkemusikksamlingen etter Arne Bjørndal ble innlemmet, og vi har fått utøvende folkemusikkutdanning i samarbeid med Ole Bull Akademiet på Voss.
Tåler ikke å bli for akademisert
I 2004 fikk vi både talentprogrammet Unge Musikere, et tilbud for ungdom i aldersgruppen 13-19 år i Hordaland og Sogn og Fjordane, og jazzutdanning på bachelornivå i samarbeid med fremragende, lokale utøvere. Man kan trykt si at de 10 årene i UiB har vært preget av ekspansjon og omstilling.
Både utøverne, komponistene og musikkforskerne ved instituttet står foran store utfordringer. Utøving og komposisjon, slik den overleveres i konservatorietradisjonen, tåler ikke å bli for akademisert. Studentene må lære i nær mester/svenn-relasjon, der musikernes erfaringskunnskap overføres. Respekten for en slik spesiell og ressurskrevende arbeidsform er ikke selvsagt i et universitetssamfunn der kvalitetsreformens fokus på raske, målbare og eksportérbare resultater øker.
Faren ved mester/svenn-modellen oppstår hvis studenten lærer en «skole» som traderes uten impulser utenfra. Effektene kan spores i alle sjangrer, f.eks. i enkelte symfoniorkestres rigide prøvespillkrav og konservative repertoarprofil, i fundamentalistisk overlevering innenfor folke- og jazzmusikktradisjon, eller for den saks skyld i mange popsangeres ukritiske klisjébruk.
En motvekt til innavl og stillstand er å utvikle sterkere dialog med andre kunstfag. I nye kunstuttrykk ser vi stadig resultater av tverrkunstneriske prosesser, gjerne med bruk av ny teknologi. I Bergen har vi muligheter, i tettere samarbeid med Kunsthøgskolen, teater- og dansemiljøer.
Mangler store summer
Tyngdepunktet i musikkvitenskapen har tradisjonelt vært historiserende, med fokus på komponister og verk, men i stadig større grad studeres musikalske ytringer i tverrkunstneriske, kulturelle, estetiske, medisinske og psykologiske kontekster. Ved GA-Ifm har vi fått et internasjonalt perspektiv og rekruttering av studenter fra flere kontinenter. Et eksempel fra forskningen er etnomusikologen Thomas Solomons arbeid med globale og lokale elementer i tyrkisk rapp-musikk.
Et brennaktuelt spørsmål nå er om musikkterapimiljøet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, etter eget ønske, får flytte til et større forskningsmiljø; til Bergen eller Stavanger. Dette er en enestående sjanse for Bergen til å få et fagmiljø på anerkjent internasjonalt nivå. De driver store forskningsprosjekter og utgir to internasjonale tidsskifter. Musikkterapien utfyller både utøvingen, musikkpedagogikken og den kulturorienterte musikkvitenskapen ved Griegakademiet, men også fagmiljøer innen medisin og psykologi kan se spennende tider i møte. Den antikke lære om at musikk helbreder er igjen blitt aktuell.
Griegakademiet tar tid. I UiB har vi sluppet skepsis og motforestillinger, men det har ikke gått opp for alle hvor kostnadskrevende et musikkakademi er. Vi er jo i fakultetsfellesskap med «rimelige» historisk-filosofiske fag! Realiteten er at vi etter 10 år i UiB fortsatt mangler store summer til innkjøp og vedlikehold av flygler, pianoer, orgler og andre instrumenter. Behovet for lydstudio er prekært. Romkapasiteten er sprengt for lengst og flere fagmiljøer befinner seg utenfor hovedbygningen. Studentene aksjonerte i vinter, med oppslag i aviser og TV. Slik kan det ikke fortsette.
Vår lokalisering er også en alvorlig sak. Instituttet ligger midt i sentrum, vegg i vegg med Grieghallen, men fremdeles en del av Bergens unike universitetscampus. Beliggenhet er perfekt, men det må gis et annengangs varsel: - leiekontrakten med Bergen kommune går ut i desember 2006! Et gaveønske i jubileumsåret er en avklaring. Det beste vil være at UiB kjøper Nygård skole og at vi blir innlemmet i en større kultursatsing, den såkalte Griegallmenningen.
Så kan vi begynne å tenke på noe fremtidsrettet, som det nye nasjonale
stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette er et unikt 3-årig studium på linje med doktorgrad som UiB bør satse på. HF-fakultetet øremerket en stipendiatstilling i år og den første kandidaten, blokkfløytisten Jostein Gundersen, starter i jubileumsåret. Over tid vil dette kunne bli et Ph.D.-program. Da vil mester/svenn-modellen utfordres. Utøverne må finne nye veier. Vi har med vår spesielle profil de beste forutsetninger for å realisere noe slikt.