Da Inga Berre startet å jobbe med jordvarme i 2007, var det bare to og et halvt årsverk som jobbet med det på hele UiB. Nå er det over 20 årsverk.

Da professoren tok kontakt med Forskningsrådet om jordvarme, ble hun møtt med latter

Publisert

– Første gang jeg tok kontakt med Forskningsrådet om geotermisk energi, så lo saksbehandleren. Det hadde allerede blitt gjort noen mislykkede boringer på Rikshospitalet, og dette hadde de ikke tenkt å bruke mer penger på, sier Inga Berre.

Matematikkprofessoren deltok i går under åpningen av UiBs nye Energi-Lab, der forskning på ulike løsninger for fornybar energi skal møtes. Geotermi, eller jordvarme, er en av teknologiene som kan passe inn på den nye labben.

Modellering av undergrunnen
Sammen med kollega Jan Nordbotten begynte Inga Berre å interessere seg for feltet tilbake i 2007. Som unge og nyansatte i faste stillinger, spurte de seg selv hvordan de kunne bidra med forskningen sin, og modellering av prosesser i undergrunnen for å utnytte jordvarmen, pekte seg ut.

– Det vi har jobbet med er å forstå strømninger i komplekse formasjoner i undergrunnen, sier Berre.

Utviklingen av fagfeltet har gått raskt: Da Berre og Nordbotten startet i 2007 var de bare to, pluss en halv mastergradsstudent. I dag jobber rundt 20 personer med jordvarme på UiB. Og latteren i Forskningsrådet har stilnet.

Jobbing og lobbing
Men det var altså langt fra opplagt at forskningen skulle bli en suksess, og det har krevd både bygging av forskningsmiljø og lobbying inn mot bevilgende myndigheter å nå så langt.

– Vi har jobbet internt på UiB for å bygge forskningsmiljø, med randsonen og med nasjonale nettverk for å profilere forskningsfeltet internasjonalt, sier Berre.

Suksessfaktorene
Dette har vært suksessfaktorene for å lykkes med prosjektet, ifølge Berre:

  • Forskningstema – smalt nok til å ta en ledende internasjonal posisjon
  • Vi har bygd forskningsgruppe og samarbeid på UiB
  • Det er satset på samarbeid og arbeidsdeling med randsonen
  • Forskningsmiljøet har fått sterk støtte på UiB
  • Forskningsgruppen har bygd nettverk og sørget for synlighet både nasjonalt og internasjonalt
  • Veksten har kommet gradvis. Vi har ikke hatt midler til å gjøre alt mulig.

Kan få FME-senter
Arbeidet kan i løpet av våren også bli premiert med en tildeling av et av flere forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som Stortinget har bedt om i klimaforliket. Totalpotten er på én milliard kroner, og et senter kan få inntil 240 millioner kroner over åtte år. 26 prosjekt har søkt, og avgjørelsen er ventet å komme 26. mai i år.

– Vi har lyst på et slikt senter, og vi får snart vite om vi får det. Det er også viktig for oss få kontakt med de aller beste miljøene i Europa på feltet, sier Inga Berre, som også har en advarsel:

– Samarbeid med industri og forvaltning må bli enda bedre, ellers kommer vi ikke til å få til et forskningssenter for miljøvennlig energi. Såpass sterkt vil jeg si det.

­Møtested for energiforskning
Men den nye Energi-laben skal ikke bare romme geotermi, men også havvind og annen ny energi. Professor Peter M. Haugan skal lede prosjektet til å begynne med, men det skal ansettes en professor, to stipendiater og to bistillinger.

– Dette er vårt svar på et samfunnsbehov, som skal være en arena for forskning med røtter i hele UiB, Høgskolen i Bergen og randsonen. Og på et felt som dette er en slik møteplass helt vesentlig, sier Nils Gunnar Kvamstø, som er leder på Geofysisk institutt. 

Jordvarme

Jordvarme eller geotermi er varme som kommer fra jordens indre. Noe kommer fra kjernen, mens noe stammer fra radioaktivitet i grunnen. I sentrum av jorden kan temperaturen være på 4-5000 grader. 

Grunne jordvarmeanlegg kan brukes til oppvarming og kjøling. 

Jordvarmeanlegg som kan produsere strøm trenger høy temperatur, gjerne 100-150 grader, og brønnene må være svært dype, gjerne 5000 meter. 

Powered by Labrador CMS