Energi-omstilling og forskningsetikk

En takk til Jan Petter Hansen for at han bidrar til debatten selv om han har misforstått meg og kommer med usedvanlig svakt begrunnete forslag til forskningsstrategi. Han har tolket meg slik at jeg mener all petroleumsrelatert forskning er uetisk. Det har jeg på ingen måte sagt. Jeg har kun stilt spørsmål ved petroleumsforskning som har som formål å finne mer petroleum eller bidra til økt utvinning. Det er fortsatt UiBs holdninger til den delen av petroleumsforskningen jeg ønsker å få belyst.

Siste nummer av Hubro  gir flere eksempler på petroleumsrelatert forskning som er helt uproblematisk i forhold til de spørsmålene jeg har reist, for eksempel forskning om oljespråk, skift-arbeid og samfunnsmessige konsekvenser av oljeutbygging i land som Angola. Atskillig mer kritisk å diskutere, er aktivitet ved Senter for integrert petroleumsforskning som ifølge samme Hubro, siden 2002 har ”levert state of the art –produkter til oljebransjen” og ”i hovedsak kartlagt … prosesser for å øke oljeutvinningen”. Er det riktig av UiB å ta slike oppdrag og å styre strategiske ressurser som man har beslutningsmakt over inn mot slik virksomhet i fremtiden? Det er mitt hovedspørsmål.

Rektor har i På Høyden uttalt ”Det er til dømes uaktuelt å ta i mot støtte til forsking FOR auka oljeutvinning. Vi kan drive forsking OM oljeutvinning.” Dette er et godt prinsipp, men jeg mener det er høyst påkrevet å spørre om det følges av besluttende ledd i organisasjonen i praksis. Informasjon som er kommet ut om den pågående revisjon av akademia-avtalen med Statoil gir grunn til tvil. Når den ansvarlige for fremforhandling av avtalen ikke vil svare mer, spør jeg hans overordnete.

Så sier Jan Petter Hansen at jeg har foreslått å bruke Statoil-pengene til forskning innen fornybar energi. Ja, jeg foreslo at man kunne foreslå en profil som inkluderte fornybar energi, men jeg la også vekt på forskning om energi-omstilling i samfunnet. Slik forskning kan studere tiltak for energi-effektivisering, samfunnsplanlegging, beslutningsprosesser, maktforhold og en lang rekke andre aspekter. Det aller meste av energi-relatert forskning de siste 20 år tyder på at det er nettopp slike tverrfaglige tema omkring omstilling og energi-bruk kombinert med forskning om fornybare kilder som er veien fremover. Jan Petter Hansen spør om det ikke også kan være uetisk å bruke midler på forskning om energikilder og teknologier som viser seg å ikke komme til bred samfunnsmessig anvendelse. Spørsmålet faller på sin egen urimelighet. Hvis vi på forhånd kunne garantere utfallet av hvert prosjekt, ville det ikke være forskning som passer på et universitet. Hvis vi skulle vente til fremtiden har vist hvilke teknologier som blir bygget ut i stor skala for deretter å beslutte forskningsinnsats på disse ville vi i hvert fall ikke være strategisk posisjonert for å ta ledelse på teknologiske aspekter av disse energikildene. Å bruke generell frykt for ”hype” som årsak til å ikke engang ville vurdere gode prosjektforslag om sol, vind, vann og jord-baserte energikilder, er simpelthen usaklig.