Førsteamanuensis Inga Berre mottok sist uke Meltzerprisen for yngre forskere for sitt forskningsarbeid med energi fra jordens indre, såkalt geotermisk energi, og strømning i undergrunnen. Hun mener en systematisk utbygging av grunn geoenergi kan bli viktig for at Bergen og Hordaland når vedtatte energimål.
Dårlig incentiv
Den grunne geoenergien, det vil si energibrønner som er borret ned til 300 meter ned i jorda er i bruk i Bergen i dag. Lønnsomheten er god. Blant annet vil det nye Høgskolebygget på Kronstad varmes og kjøles med energi fra 80 brønner til 220 meters dyp.
Artikkelen fortsetter under bildet. (Foto: Matias Helgheim)
I Bergen finnes totalt 65 km kjente energibrønner som årlig produserer over 7GWh (gigawattime) energi. Berre mener en systematisk og organisert utbygging kan bli avgjørende for at Bergens energimålsetninger, men da må statsforetakene få øynene opp for potensialet.
– Litt av problemet er at de som har drevet utviklingen i veldig stor grad har vært private aktører. Det har ikke eksistert en systematisk satsing eller tydelige incentiver, så utviklingen har forblitt selvdreven, sier Berre.
Kontroll
Norge er faktisk et av få land som ikke stiller krav ved etablering av geoenergianlegg. Bedre kartlegging av potensial, designverktøy og styring bør på plass både for å sikre kvalitet og gjøre det enklere for flere å utnytte seg av mulighetene, mener Berre.
– På Østlandet har de for eksempel støtt på problemer med tunnelbygging når de oppdager energibrønner de ikke kjente til. Det er også utfordringer knyttet til boring i gamle industriområder, fordi anleggene kan bidra til at gammel forurensing i grunnen spres. Kart over geologiske betingelser og andre relevante forhold kan være viktig både for enklere etablering og for å få kontroll med aktiviteten.
Økt lønnsomhet
Energibrønner kan varme opp privathus, men for større bygg er satsingen enda sikrere. Brønnparker som leverer varme og kjøling vil typisk være nedbetalt i løpet av 4-8 år. Og fortsatt kan effektiviteten bli bedre.
– Anleggene er lønnsomme og går bra. Men når de bygges gjøres det ikke systematisk modellering av klimaforhold i sammenheng med byggets varme- og kjølebehov eller en optimal design av systemene i undergrunnen. Vi mener de kunne fungert enda bedre, sier Berre.
Henger etter
Sverige ligger foran i løypa og produserer årlig mer enn 12 TWh energi, mot 3,3 her til lands. 12 TWh tilsvarer mer enn 80% av vannkraftproduksjonen i Hordaland. Det kommer fram i leserinnlegget fra Berre og Kirsti Midttømme (CMR) publisert i BT sist uke. I motsetning til i Sverige etableres de fleste norske anlegg med ingen eller liten offentlig støtte, til tross for at geoenergien er fornybar og uten store synlige inngrep og miljøpåvirkninger.
Berre sitter i styringsgruppa for EU-panelet for geotermisk energi innen teknologiplattformen for fornybar varme og kjøling. Det er et område som får økt oppmerksomhet siden EU så langt bare er halvveis på vei til å nå sine 2020 mål om 20 prosent andel fornybar energiproduksjon, økt energieffektivitet og reduksjon i klimagassutslipp.
(Illustrasjonbilde på forsiden: Siemens)