Vi forstår det slik at verken Team Atakan eller Team Olsen trekker tallgrunnlaget i tvil, men at Atakan-teamet hevder at andre fremstillinger gir et bedre inntrykk av UiB sin utvikling.Til dette har vi følgende kommentarer:
1. Det er velkjent at UH-budsjettene har økt i perioden 2005-2011. Mer eller mindre alle institusjoner kan dermed vise til vekst, og relative endringer mellom institusjonene er derfor mer interessant for å vurdere institusjonenes konkurranseevne. Vi presenterte offisiell statistikk som viser at UiB har tapt andeler på den nasjonale konkurransearenaen for utdanning (avlagte studiepoeng) og forskning (RBO) fra 2005 til 2011.
2. Team Atakan hevder at dette er å sammenligne epler og bananer. Vi bruker de offisielle tellekantene og viser at NTNU og «rest-UH» utgjør stadig mer av norsk forskning og høyere utdanning, mens UiB og UiO utgjør stadig mindre. Tilsvarende gjør vi for forskningsmålet, RBO. Via Statsbudsjettet omgjøres dette til kroner og faste stillinger ved institusjonene. Flere til NTNU, færre til UiB. Det hjelper lite å skylde på at UiB har en annen profil slik Atakan teamet gjør.
3. Team Atakan foreslår nye indikatorer hvor f.eks. RBO divideres med antall vitenskapelige ansatte og viser med det en tilsynelatende positiv utvikling for UiB. Det er en rekke metodiske problemer med dette forslaget til indikator. Vi nevner ett: UiB hadde en svak vekst, ikke bare i RBO, men også i antall vitenskapelige tilsatte. Ved utgangen av 2012 hadde UiB i følge DBH 3,5 % flere førsteamanuenser og professorer enn i 2005. Av alle norske universiteter var det bare UiO som hadde svakere vekst i sitt faste vitenskapelige personale enn UiB i denne perioden. Veksten ved NTNU var 3-4 ganger sterkere enn ved UiB og den var enda sterkere ved de nye universitetene. Når man dividerer en svak trend (forskning målt som RBO) med en enda svakere trend (vitenskapelige ansatte) kan resultatet bli tilsynelatende positivt.
4. Team Atakan viser til at Kunnskapsdepartementet i Forskningsbarometeret 2011 argumenterer for at UiB kanskje er Norges beste universitet. Dette er veldig bra for UiB og slett ikke i strid med våre funn som også viser høy siteringsandel for UiB. Effekten av en positiv utvikling ved UiB over mange år teller fortsatt mer enn svake tendenser siden 2005. Men hvor lenge? Som vist i vårt innlegg har UiBs andel av ISI artikler og publikasjonspoeng falt i senere år. Det er en fare for at dette slår negativt ut i siteringsandelen i årene framover.
5. Team Atakan påpeker at de konkurranseutsatte inntektene utgjør en liten del av UiBs totale inntekter. Det må vi være glade for slik situasjonen nå er. Hadde Stortinget innført en større grad av konkurranseutsetting, hadde UiB kunne kommet svært dårlig ut. Den svake trenden i UiBs faste vitenskapelige stab i forhold til de andre universitetene utenom UiO begynte for alvor i 2008. Dette viser at de konkurranseutsatte inntektene, selv om de i prosent av UiBs totale budsjett ikke er så store, allerede bidrar til å forringe vår nasjonale rolle i UH-sektoren.
Det er fortsatt mye bra å si om UiB, men noen utviklingstrekk peker i feil retning. UiB trenger et rektorteam som både evner å se situasjonen, og gjøre grep for å snu de uheldige utviklingstrekkene. Vi håper fortsatt at det finnes to slike.