Er klar over reformproblemene

I søndags-BT ble loddtrekning om studieplasser trukket frem som en konsekvens av at det nå innføres bokstavkarakterer som del av Kvalitetsreformen. I går ble det satt fokus på bortfall av ettergivelse av lån ved overgang til mastergrad, mangel på undervisning og forskere som er bekymret for at undervisning skal ta ressurser vekk fra forskningen.

– Kvalitetsreformen, som vi ble pålagt av myndighetene, innebærer en enorm omveltning, og vi er klar over at overgangen til det nye systemet kan være vanskelig for noen studenter. Problemene skyldes først og fremst at reformen er underfinansiert - vi mangler både penger og lærere til å følge opp alle de forpliktelsene vi har i forhold til undervisning og tettere oppfølging av studentene. Forskningen må heller ikke lide på grunn av reformen, så derfor trenger vi også flere lærere til å undervise, sier Leiv K. Sydnes.

De fire universitetene mener de til sammen må ha 500 millioner kroner mer, hvis de skal kunne fullføre reformen slik den var tenkt.

– Vi er i en låst situasjon. Det ideelle ville ha vært å vente med å innføre reformen til finansieringen og de fleste ordninger var på plass, men vi har måttet forholde oss til tidsrammer lagt av myndighetene. Nå får vi bare håpe at politikerne har tatt denne situasjonen alvorlig og at dette vises i statsbudsjettet, sier Sydnes, som også mener at lånekassen burde ha hjulpet studentene mer i overgangsfasen.

Men selv om mye kunne vært bedre med flere midler, må universitetet ta ansvar for den såkalte loddtrekningen om studieplasser.

– Med det gamle tallkarakter-systemet avgjorde tideler, og i noen tilfeller hunderdeler, om man fikk gå videre på juss og psykologi. Min erfaring med bokstavkarakterene er at man her får et større samsvar mellom ulike sensorer. Slik sett er dette systemet mer rettferdig, men jeg ser jo at det ikke virker sånn når man på fakultetene har blitt tvunget til å bruke loddtrekning for å avgjøre hvem som skal få «restplassene», sier Sydnes, som understreker at dette imidlertid ikke kan være noen permanent løsning.

– På juss er loddtrekningen av c-kandidater et overgangsfenomen i og med at etableringen av studieprogrammet gjør at man enten kommer inn eller ikke i utgangspunktet. Når det gjelder embetsstudiet i psykologi har det alltid vært stor konkurranse om plassene og loddtrekning har også tidligere vært praktisert. Dette er imidlertid ingen god løsning, så her må vi se på bedre alternativer, sier Sydnes.

En mulighet kan være å utvide opptaksgrunnlaget, mener han.

– På psykologi kunne man vektlagt erfaring og egenskaper i tillegg til karakterer, men om dette vil løse problemet en gang for alle er tvilsomt. Før man eventuelt går til slike skritt bør man se på hvordan situasjonen arter seg når vi er kommet gjennom denne overgangsfasen.