Peter Haugan har i to leserbrev tatt opp det han oppfatter som forskningsetisk problematisk – at UiB bruker Statoil midler til å støtte petroleumsrelatert forskning ved UiB. Han synes å mene at forskning som indirekte eller direkte bidrar til å få mer olje opp av jorden er lite fremtidsrettet og på grensen til uetisk virksomhet siden det medfører «medvirkning til øket global oppvarming».
I siste leserbrev henvender han seg til fakultetetsledelsen. Jeg tillater meg likevel til å gjøre et innhopp i den debatten han ønsker å ta opp.
Men i stedet for å svare på de konkrete spørsmålene (dels med opplagte svar) han stiller vil jeg svare på de to spørsmålene han implisitt stiller:
1) Er petroleumsforskning uetisk?
Svar: På et universitet skal vi ha kompetanse og kunnskapsproduksjon i mange fagområder enten man ser en uheldig konsekvens i anvendelsen eller ikke. For Norge er det avgjørende viktig at vi har ledende fagmiljøer i den klart viktigste nasjonale næringen vi har i mange tiår, både forover og bakover i tid. Denne næringen trenger studenter som basert på kunnskap kan bidra til at norske fossile energiressurser forvaltes i tråd med politiske og industrielle planer. Globalt vil kunnskap om fossile energi resurser og anvendelsen av dem sannsynligvis (dessverre) spille en stadig større rolle hele dette århundret. Derfor er petroleumsforskning ikke uetisk men viktig!
2) Hvordan bør Statoilpengene brukes?
Haugan foreslår at pengene som bevilges UiB årlig fra Statoil bør brukes til forskning innen fornybar energi. Dette synes jeg i og for seg er et interessant forslag. Men det er fremtiden som vil vise hvilke - om noen – av dagens fornybare energiteknologier som virkelig blir bygget ut i stor skala. Det er mange fornybare «hypes» i dag som med stor sannsynlighet vil vise seg å spille en uvesentlig rolle i den store fremtidige energimiksen, enten fordi resursen er begrenset eller fordi energi-intensiteten til resursen er så liten eller utilgjengelig at utvinning blir for kostbart. Hvis vi på grunn av vår gode vilje om å redde fremtiden med fornybarforskning bruker betydelige midler på noe som viser seg å ha vært en fullstendig skivebom så er vel det heller ikke helt etisk uangripelig?
Jeg kjenner ikke føringene i avtalen med Statoil, men jeg kan her tenke meg å foreslå en ny politikk for gaver og industrimidler som nesten med sikkerhet vil komme fremtiden til gode:
Det bør innføres en «fremtidsandel» i alle midler som tilføres, for eksempel halvparten, som bør brukes til å styrke UiB i et langsiktig perspektiv gjennom fond og stiftelser. Om så en halvpart av midlene som da tilføres fra et rikt oljeselskap delvis også brukes til å styrke petroleumsrelatert forskning og utdanning ved institusjonen er da helt ok så lenge det i samme bevilgning også tilføres betydelige midler som kan styrke hele UiB for fremtiden.