Dette er blant de spørsmålene som opptar forskerne ved det nyetablerte senteret for stress, søvn og helse ved Universitetet i Bergen. Muskelsmerter, trøtthet og mage- og tarmplager er de viktigste årsakene til det høye sykefraværet i Norge, og ved å samle kompetansen på området, vil en gjennom økt kunnskap kunne finne frem til hvilke tiltak som er mest effektive i forebygging og behandling.
Tre uker på. Tre uker av. Lange økter med steinhardt arbeid. Da man startet byggingen av tunnelen mellom kaiområdet og kullgruvene ved Svea og vestsiden på Svalbard, satte Arbeidstilsynet foten ned. Det kunne være skadelig å ikke ha fritid på tre uker og jobbe lange nattskift - kunne det ikke?
Det er mye usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom belastning og helseplager. Hvor lang arbeidsdag tåler vi egentlig ? Hva betyr stor arbeidsbelastning over tid? Tunnelarbeiderne på Svalbard ønsket selv å jobbe hardt , tjene mest mulig penger og ha lange fritidsøkter i arbeidsperioden, men det stred mot reglene. Arbeidstilsynet satt da som forutsetning at det ble foretatt grundige undersøkelser av hvilke konsekvenser denne jobbsituasjonen hadde for arbeidernes helse og trivsel - også på lengre sikt.
Spenner over hele feltet
Oppdraget ble gitt til forskerne ved «Senter for stress, søvn og helse», og koordineres av professor Bente Moen. Forskerne har allerede samlet inn en mengde med data gjennom blant annet spørreskjema og måling av aktivitet og hormoner for å si noe om stressnivå og søvnmønster på jobb og hjemme. En ny innsamlingsrunde starter i september.
– Ut fra resultatene av disse undersøkelsene vil vi også kunne si noe generelt om konsekvensene av å jobbe skift, men det er svært mange ulike psykologiske og medisinske faktorer som kan ha påvirkning på den enkeltes helsetilstand. Både familieforhold, søvnmønster, livsstil og medisinske forhold må belyses. Slik sett illustrerer Svea-prosjektet senterets hovedstyrke. Med åtte forskningsgrupper fra tre forskjellige fakultet har senteret de forutsetninger som skal til for å kunne se helheten og gi kunnskapsbaserte anbefalinger og råd, sier professor Holger Ursin, som i en årrekke har jobbet med stressforskning og subjektive helseplager som rygg- og muskelsmerter.
Foruten disse områdene er også arbeidsmedisinskforskning, søvnforskning og helseøkonomi representert i senteret, som administrativt styres gjennom Unifob, oppdragsenheten til Universitetet i Bergen. Forskningen strekker seg fra eksperimentell dyreforskning til anvendt forskning, epidemiologi, tiltak og behandling og økonomisk vurdering av tiltakene.
Er tiltakene effektive?
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder uføretrygd og sykefravær, og forskerne ved senteret har som mål å kartlegge og påvirke årsakene til dette. Samfunnets produksjonstap ved sykefravær er beregnet til ca. 47 milliarder kroner. Næringslivet har satt i gang allverdens tiltak for å unngå slike skader og bedre sykefraværsstatistikken generelt. Men til tross for at man bruker mange millioner i året på tiltak, er det mangel på god dokumentasjon, ifølge forskerne.
– Det er få som vet om tiltakene de anbefaler har en reell effekt. Jo, vi vet for eksempel at fysisk trening er positivt, men hjelper et fast treningsopplegg på jobben dem som er mye sykemeldte, eller er det bare dem som vanligvis trener som benytter seg av tilbudet? sier forskningsdirektør for HALOS, Hege Eriken, som i fjor blant annet offentliggjorde en omfattende studie som viste at selv om arbeidstakerne følte seg sunnere, hadde ikke trening noen effekt på sykefraværet - i hvert fall ikke på kort sikt.
Stort potensiale
– Man må teste hvilken effekt bestemte aktiviteter har på det egenmeldte sykefravær, på arbeidstakernes opplevelse av subjektive helseplager som utmattelse, ryggsmerter og hodepine og på deres evne til å mestre stress. På bakgrunn av grundige analyser, kan vi i senteret gi råd om tiltak, sier Eriksen, som presiserer at senteret ikke skal drive med klinisk virksomhet, men ha fokus på forskning.
– Vi selger ikke et produkt og vi forutsetter at vi kan ha en kontrollgruppe når vi tester ut tiltak., Vi forbeholder oss også retten til å publisere dataene - uansett om ordningen viser seg å være en katastrofe. Selv om vi lever av ekstern finansiering, skal vi stå helt fritt, sier Holger Ursin.
Det er 24 stipendiater knyttet til forskerne ved senteret, og i fjor hadde forskningsgruppene nærmere femten millioner i ekstern finansiering. Ursin og Eriksen mener det er et stort potensiale for å få kontrakter både fra det offentlige og det private næringsliv. I tillegg til Svea-prosjektet, har forskerne nå en rekke andre oppdrag, blant annet fra en større kommune.