Erasmus har mye å feire - men færre UiB-studenter benytter seg av ordningen
– De unge er heldigvis flinkere til å knytte internasjonale kontakter og bygge nettverk på tvers av grensene enn min generasjon har vært, sa Thorvald Stoltenberg og ga pris til Norges Erasmus-student nr. 10.000. I løpet av de femten årene Erasmus-ordningen har eksistert har tilsammen én million benyttet seg av tilbudet.
Norge har deltatt i Erasmus-ordningen i ti år og da det nasjonale Erasmus-seminaret i regi av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) gikk av stabelen i Bergen denne uken, var den norske Eramsus-student nr. 10.000, tromsøværingen Kristian Bjørkmo, flydd inn fra Algarve hvor han for tiden studerer marinbiologi. På talerstolen ventet Thorvald Stoltenberg med en interrailbillett i premie.
Den tidligere utenriksministeren, ambassadøren, generalsekretæren og fredsmekleren, nå president i Røde Kors, sprudlet over av engasjement da han innledet om temaet Norge og Europa.
– Vi er 0.8 prosent promille av verdens befolkning, men skulle vi tatt konsekvensen av dette, ville vi holdt oss hjemme, noe vi også gjorde i mange år. Et lite land som Norge er imidlertid helt avhengige av andre, sa Stoltenberg som argumenterte for EU-medlemskap og et sterkere engasjement overfor den fattige delen av verden.
Fremme europeisk samarbeid
– Kan vi skape en ny orden uten en ny krig? spurte Stoltenberg og svarte uten å nøle et klart ja.
– Integrasjon og regionssamarbeid er de viktigste pilarene i dette arbeidet, fortsatte han og fortalte om da han i 1972 og 1994 advarte mot at Norge skulle bli stående alene utenfor EU, og dengang fikk trampeklapp og stormede jubel i respons fra unionsmotstanderne.
På seminaret var også EUs ambassadør i Norge og Island, Gerhard Sabathil, som satte Erasmus-programmet inn i en større sammenheng. Han så på ordningen som en del av EUs politikk for å fremme europeisk samarbeid og han beskrev den også som et viktig verktøy når det gjelder å skape en europeisk identitet. Nå trapper EU opp innsatsen i den globale kampen om talenter, og lanserer et nytt program, Erasmus World, som skal delfinansiere og motivere studenter og lærere fra ikke-europeiske land til å studere og undervise ved et EU-universitet.
– Hvorfor er det slik at nordmenn vet mer om andre koninent enn de vet om sine naboland? spurte Sabathi og viste til statistikken som sier at norske studenter helst vil reise til Australia, Amerika og Asia heller enn Europa.
Trenger ikke reise halve kloden
Stian Thowsen og Jon Gunnar Simonsen er tilknyttet Prosjekt økt studentutveksling ved UiB. Her har man også registrert en dalende interesse for Erasmus. I perioden 1992-2001 var UiB den institusjonen som hadde flest innreisende (33 prosent) og utreisende (25 prosent) Erasmus-studenter i Norge. Fra 1996 har universitetet imidlertid hatt en nedgang i antall utreisende studenter på 40 prosent.
– Vi har kanskje vært for lite flinke til å markedsføre Erasmus-ordningen de siste årene. I tillegg er det nok mange studenter som vegrer seg på grunn av språklige barrierer. Men siden man kan få dekket et språkkurs på friundervisningen før man drar, og få 15.000 kroner i stipend til et språkkurs på studiestedet, skulle ikke dette være et problem. Det burde heller være fristende å gripe sjansen til å lære seg et språk utenom engelsk, sier Thowsen og viser til student nr. 10.000, Kristian Bjørkmo, som har lært seg portugisisk under studieoppholdet i Algarve.
UiB har mange avtaler med europeiske universitet som nesten ikke blir brukt. I forrige uke fikk en bergensk student plass på et velrennomert universitet i Wien hvor hun skal studere filosofi i ett semester. Det er også ledige plasser i Frankrike, Spania,Finland og Italia - for å nevne noen.
– Mange reiser halve jordkloden rundt og opplever at de treffer naboen hjemmefra på studiestedet, sier Simonsen og bruker Griffith i Australia som eksempel. Der er det nå er over 550 norske studenter.
Australia har hatt en eventyrlig vekst som studiedestinasjon for norske studenter siden det ble støtteberettiget i 1993-94. Antall norske studenter i Australia har økt mer enn 50 ganger, fra 72 studenter i skoleåret 1995-96 til rundt 3700 dette skoleåret. At så mange søker seg til Australia, mener de to førstekonsulentene bunner i at universitetene her benytter seg av agenter og aggressiv markedsføring. I tillegg kan man ikke se bortifra at mange fristes av strand, surfing og eksotiske møter. Simonsen og Thowsen er imidlertid opptatt av å markedsføre Europa som eksotisk, et område med mange forskjellige kulturer. De mener dette er viktigere enn å vektlegge byggingen av en felles europeisk identitet, slik EU-ambassadøren gjorde i sitt seminarinnlegg.
– Et annet poeng er at Erasmus-plassene er gratis og at studentene får et Erasmusstipend på 1500 kroner i måneden. Ordner man seg studieplass på egenhånd for eksempel i England, er dette ofte så dyrt at bare dem med penger i bakhånd har råd, sier Simonsen og legger til at UiB velger ut samarbedisuniversiteter med høyt faglig nivå.
Utmerket for rekrutteringen
Kvalitetsreformen innebærer at studentene skal ha rett til å kunne studere i utlandet i minst tre måneder, som en del av gradsutdanningen i Norge. Universitetet vil også få godtgjørelse for hver student de sender ut. Noen er imidlertid bekymret for at den nye gradsstrukturen som betyr at studietiden reduseres med ett år, gjør at færre ønsker å reise ut eller at de tar hele masteren i utlandet.
– Man er selvfølgelig opptatt av at studentene tar graden sin her hjemme og gjør studieoppholdet i utlandet til en del av denne. Dette vil være berikende for fagmiljøene på universitetet. I tillegg vil et godt tilbud om delstudier i utlandet, både i og utenfor Europa, være utmerket for rekrutteringen av studenter til studieprogrammene ved UiB, sier Simonsen.
I 2001 fordelte Lånekassen stipend og lån for 11,8 milliarder kroner til 227300 studenter. Av disse var cirka 16000 utenlandsstudenter, ifølge Aftenposten, hvor det i høst har pågått en debatt om utenlandsstudier.