Dette er den femte ERC-tildelingen de to siste årene som har blitt tildelt forskere ved UiB. Professor Pål Rasmus Njølstad fikk beskjeden i går kveld.
Bergen diabetes-forskningsgruppe har i ti år forsket på diabetesgenetikk. De har først og fremst jobbet med barn og unge vokse som får diabetes, og forsøkt å finne svar på om forklaringen til at de får sykdommen kan ligge i arvematerialet.
– Vi har jobbet med å forstå årsakene til at de får diabetes og vi har konsentrert oss om arvelig diabetes. Dersom de har mutasjon i ett spesielt gen har vi funnet at de får diabetes uansett, såkalt monogen diabetes. Andre kan være genetisk disponert for sykdommen, sier Njølstad.
Og det er denne gruppen som forskerne nå vil vite mer om.
– Vi ønsker å kunne bruke genetisk forskning til å finne ut hvilke gener som disponerer for fedme, og så kan en tenke seg at det er mulig å hjelpe risikoindivider ekstra mye for å unngå at de får diabetes senere i livet, forklarer Njølstad.
Fedmebølgen
De neste fem årene skal forskerne bruke ulike store pasientdatabaser som vi er alene om å ha i Norge, som Mor-Barn-Studien og Medisinsk fødselsregister, til å lete etter genetiske sammenhenger mellom overvekt og diabetes hos barn.
– Vi har en kjempefordel i Norge som har disse populasjonsregistrene, og vi tenkte tidlig at dette ville være veldig spennende å studere. Som barnelege har jeg hatt mye med disse barna å gjøre. Det er viktig for oss å lære mer om hvordan overvekt og diabetes oppstår, slik at man kan finne mer effektiv behandling for denne store pasientgruppen, sier Njølstad.
Det er en fedmebølge i samfunnet nå som også rammer barn. Ett av spørsmålene forskerne ønsker å få svar på er om de som er genetisk disponerte for fedme, også er genetisk disponerte for å utvikle type II-diabetes senere i livet.
– Kosthold og mosjon er en veldig sterk komponent for fedme og diabetes, og det er i grenselandet her vi leter. Vi forsøker å finne de genene som gjør at noen legger på seg lettere enn andre, selv om de ikke nødvendigvis spiser mer, sier Njølstad.
Minst seks forskere
På grunn av manglende finansiering er det i dag ingen som jobber med disse problemstillingene i diabetesgruppen, som er tilknyttet Senter for diabetesgenetikk ved Haukeland universitetssjukehus. Men med tildelingen av ERC-millionene går professoren i gang med å ansette forskere. I løpet av et halvt års tid vil aktiviteten være i gang, og når prosjektet er i normal aktivitet mener Njølstad at det minst vil være seks personer i arbeid.
– Vi håper på å oppnå en dynamisk prosess hvor vi finner problemstillinger som kan være relevante også for andre problemstillinger i forskningsgruppen. Nettopp slike interaksjoner er vi spesielt interesserte i å få til, sier Njølstad.
I første omgang skal han i forhandlinger med ERC, universitetet og forskningsrådet.
