Overgangsmarked for ERC-vinnere

Kun to har flyttet fra et utenlandsk universitet til Norge. En av dem var en klimaforsker og sveitsisk statsborger, som flyttet fra den langt mer profilerte ETH til Bergen før jul. 

Marked og markedsverdi
Overgangsmarkedet er en realitet.

– Det er jeg godt kjent med, sier Nils Christian Stenseth.

Stenseth fra Universitetet i Oslo er medlem av Scientific Council, det europeiske forskningsrådets øverste organ.

– Dette en del av systemet. Det er ikke noe i regelverket som hindrer at de ettertraktede forskerne flytter på seg. Min personlige filosofi er at ERC spiller på lag med de nasjonale forskingsrådene for en samlet innsats for å øke forskningskvaliteten for hele Europa under ett.

Diskuteres i EU
Det er vinnere og tapere på dette overgangsmarkedet, òg. En ERC-hunger for enhver pris kan resultere i en ytterligere maktdominans gjennom en tung konsentrasjon av ERC-toppforskere i en håndfull land som allerede i dag er tung på forskningsfronten.  Land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har i dag 61 prosent av alle tildelte Starting Grants i Europa, i følgje ERC.

Faren for hjerneflukt gjennom tapping av toppforskere er størst i Øst-Europa, sier ryktene. Den er allerede godt i gang, kunne siste ERC-runde tyde på: Til sammen seks Starting Grants går til forskere i Ungarn, Tsjekkia, Romania og Serbia.

Men også et rikt, men lite land som Norge, slipper flere ERC-vinnere ut enn vi henter inn.

Pengene følger forskeren, ikke institusjonen
ERC-stipendiatene er en «vare» med høy markedsverdi. <<Money follows researcher>> er kjøreregelen for tildelingen av EU-millionene, men det er nok en enda større verdi knyttet til prestisjen. Hvor mange ERC universitetet har i sin stab, kommer høyt opp i årsberetningene.

– Personlig tror jeg det er potensial i Norge for å hente inn flere ERC-stipendender enn vi gjør i dag. Det får vi til om institusjonene blir flinkere til å støtte oppunder søknader. Det er fritt fram til kandidatens å ta med seg pengene og dra til en annen institusjon, sier Stenseth.

Norge skal ta et større kakestykke
Horisont 2020 er enormt: Planlagte 70 milliarder euro skal pløyes gjennom programmet i årene fremover. Målet er en ytterligere styring av instrumenter som ERCs elitesatsing.

Målet for Norge er å gjøre det langt skarpere i Horisont 2020, enn hva som ble fasiten under det forrige rammeprogrammet. Vi legger inn mer penger enn vi får ut. I løpet av de nærmeste syv årene, skal Norge betale inn 12 milliarder kroner. Statsråd Torbjørn Røe Isaksens ønske er at norske forskere skrive gode nok søknader til at returraten blir to prosent av totalpotten. Det er ambisiøst, innrømmer statsråden selv. Norge ligger i dag langt bak. Danmark er Norden-vinneren i siste ERC-tildelingsrunde – med hele elleve Starting Grants, etterfulgt av Sverige og Finland med seks hver, som Norge.  

UiO-dominans
Universitetetet i Oslo har hele 28 av 54 norske ERC-stipendiater siden 2007. UiB har 11, mens NTNU har huset syv. Listen inneholder ERC-vinnere med tilhørighet på en norsk institusjon for forskning. Norske forskere ved en utenlandsk institusjon er ikke med, heller ikke forskere i Norge som har flytte til et annet, utenlandsk universitet.

(CoG – Consolidator Grant; StG – Starting Grant; AdG – Advanced Grant; SyG – Synergy Grant: PoC – Proof of Concept)