Det ligger åtte <<paviljonger>> i sjøen utenfor Espeland biologiske stasjon. På Høyden drar ut i båt for å finne ut hva det er for noe.
Badehusene utenfor Flesland
De tyske forskerne har dratt ut i forveien for å hente inn dagens prøver. På Høyden ankommer noe senere i en av UiBs egne forskningsfartøyer. Vi kjører i en bue rundt de marine innretningene som kan ligne på oransje badehus med en kråkebolle som tak. Her på lesiden, beskyttet av holmene utenfor, er det stille og rolig, samtidig som Korsfjorden og havet utenfor ikke er langt unna.
Det gjør Raunefjorden utenfor Flesland ideell for mesokosmene, som forskerne kaller de åtte paviljongene i sjøen. Dette er isolerte verdener av plankton som lever nede i de 20 meter dype plastposene som befinner seg inne i merdene.
Tysk mikrosamfunn
Forskere og studenter har arbeidet, bodd, sovet og spist på UiBs marinbiologiske utpost på Espeland ved Flesland.
Det har vært et lite tysk mikrosamfunn på Espeland i disse dagene. 35 forskere og studenter har arbeidet og bodd her de siste fire ukene. Store mengder utstyr er fraktet opp fra GEOMAR-senteret ved Universitetet i Kiel. En egen fraktebåt seilte opp fra Tyskland i forkant av feltperioden, fulgt av flere trailere. Det er fraktet rundt 20 tonn med utstyr som ligger i sjøen, og ytterligere 14 tonn med lab-utstyr.
Lange dager og sene middager
På Høyden hopper over i en av de tyske aluminiumsbåtene som ligger fortøyd til en av mesokosmene. Verena, Jann og Alice er akkurat i gang med å hente inn dagens vannprøver. Prøvene hentes opp med spesiallagde beholdere, som senkes ned i den isolerte planktonverdenen i mesokosmen. Vannprøvene blir helt over i mindre flasker som tas inn til laben for analyser for kjemiske og biologiske analyser. (Se video nederst i saken)
Alice Nauendorf er utdannet marinbiolog, men er med på prosjektet som teknisk støttemannskap. Hun veileder også studentene i felten. Det har vært noen hektiske uker, lange dager delt mellom timer i båt og etterarbeid på laben.
– Prøvetakningen tar gjerne tre-fire timer. Vi må være raske med å få prøvene inn i laben, så de ikke blir ødelagt. vi jobber i laben resten av dagen. Forhåpentligvis er det noen som har tid til å kjøpe inn middag klokken åtte.
Samspillet mellom teknisk støttepersonell, studenter og forskere, er tett. Grupper av studenter har fått praktisk forskererfaringer på Espeland. Studentdeltakelse er et delmål for prosjektet. Fem masteroppgaver skal komme ut av dataene som samles inn i Raunefjorden.
Neste stopp: Gran Canaria
- Med flere enn 50 parametre målt gjennom eksperimentet, kan vi sette sammen et fullstendig bilde av hvordan disse lukkede miljøene reagerer på havforsuring, forklarer professor Ulf Riebesell som leder KOSMOS-prosjektet.
Mesokosmene har ulike nivåer av CO2. Økt mengde av klimagassen i atmosfæren medfører også lavere ph-verdi i havet. Forsuringen har grunnleggende konsekvenser for næringskjeden. I hvilken grad laveste nivå, planktonet, evner å tilpasse seg forsuringen, er noe forskerne ønsker å finne mer ut av.
(På Høyden kommer tilbake med et utfyllende videointervju med forskningslederen, som blant annet berømmer UiB og fasilitetene på Espeland. )
Tidligere har de tyske forskerne gjort lignende prøver under feltopphold i de vestlige delene av Østersjøen, året etter var de i Kongsfjorden på Svalbard, siden i den finske skjærgården.Neste stopp for KOSMOS-prosjektet er Gran Canaria til høsten.
En bergensk kjendisalge
I Raunefjorden er det en meget spesiell, liten skapning. Algen Emiliania huxleyi ble tatt med inn i laben under det forrige KOSMOS-besøket i 2011, og har fått formere seg i 2500 - to-tusen-femhundre – generasjoner fram til nå. Hensikten er å studere evolusjonistiske endringer i møte med surere vannforhold.
Havet dekker 70 prosent av jordens overflate og spiller en nøkkelrolle i dramaet for jordens evne til å håndtere den økte mengden CO2 i atmosfæren. Det vi ikke vet nok om i dag, er havets evne til å binde klimagassene, ikke bare ved overflaten, men på dypere vann. Emiliania huxleyi spiller en nøkkelrolle i å transporrtere CO2 fra overflateforhold til dypere vann. Den produserer også den klimakjølende gassen DMS.
Noen resultater pekte mot at algen ikke ville klare seg i et ytterligere forsuret klima, mens labforsøkene viste evolusjonistiske tilpasninger til nye, ytre livsbetingelser.
Denne sommeren er algen tilbake blant sine artsfrender og fiender. I den kontrollerte tilværelsen i laben, viste at den klarte å tilpasse seg et surere klima, men det er ute av sin isolerte tilværelse, at den virkelige testen skjer. Kanskje den har mistet andre egenskaper på veien, slik at den ikke vil klare seg?
Tiden vil vise. Nå rigger forskerne ned tonnene med utstyr, og reiser tilbake til Kiel for å lage et bilde av alle de innsamlede dataene fra Raunefjorden.
