De forskningsetiske komiteene er ikke nådige i sin omtale av Kunnskapsdepartementets forslag til nye formuleringer i forskningsetikkloven, skriver Khrono.
De mener lovutkastet er preget av hastverksarbeid og at utkastet er uklart, mangelfullt og misvisende.
Ut på høring sist sommer
Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I juli 2015 sendte regjeringen sine endringsforslag til loven på høring. Svarfristen var 31. oktober.
Rundt 50 instanser har svart, og mest skeptisk er de forskningsetiske komiteene, som i dag er satt til å forvalte lovverket.
Da lovendringene ble sendt ut på høring sa statssekretær Bjørn Haugstad i en pressemelding blant annet:
– God forskningsetikk er mer enn å unngå fusk og innebærer ofte vanskelige avgjørelser. Et av de viktigste forslagene Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, er derfor at forskningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for å legge til rette for og følge opp god forskningsetikk. Dette kommer i tillegg til det personlige ansvaret hver enkelt forsker har.
Og Haugstad la til:
– Først og fremst dreier forskningsetikk seg om å etablere gode rutiner og opplæring i etikk i alle deler av forskningen. Slik får forskerne kunnskap og de rette holdninger til etikk i forskningsarbeidet, sa Haugstad.
Kan ikke stille seg bak forslagene
De forskningsetiske komiteene (FEK) er på sin side bekymret for innholdet.
«Konklusjonen er at FEK ikke kan stille seg bak departementets høringsnotat og lovutkast uten betydelige endringer», fastslår komiteene i sitt høringssvar.
Bjørn Hvinden (bildet over) er direktør på NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og han leder Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), som er en del av de forskningsetiske komiteene (FEK).
– Utkastet er preget av hastverksarbeid og utilstrekkelig forståelse av hva utfordringene i norsk forskningsetikk er, sier Bjørn Hvinden, til bladet Forskningsetikk, et magasin fra De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Vil invitere FEK til møte
Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere synspunktene fraFEk på det nåværende tidspunkt siden dette er et pågående arbeid. Men statssekretær Bjørn Haugstad sier:
– Vi har merket oss innspillene som FEK kom med i høringen, og dette er noe vi tar med oss i det arbeidet som nå pågår med lovforslaget, og han legger til:
– Kunnskapsdepartementet vil også invitere FEK til et møte for å diskutere deres innspill nærmere.
Juks utgjør bare en liten del
De forskningsetiske komiteene kommer med en omfattende kritikk og bekymring i sin høringsuttalelse. Kommentarene spenner over et bredt spekter av saksområder.
De er bekymret for at hvis loven blir vedtatt slik regjeringen foreslår vil forskningsetikk bli innsnevret til i stor grad å handle om juks eller ikke juks, mens Hvinden trekker fram overfor Khrono at saker om påstått juks bare berører en liten andel av mange vanskelige forskningsetiske dilemmaer forskerne skal og må håndtere.
– Det er selvsagt utrolig viktig at forskningsjuks blir avslørt, men vår erfaring tilsier at antallet saker om påstått juks er lite i forhold til andre saker vimottar med vanskelige forskningsetiske dilemmaer, sier Hvinden til Khrono.
– Hvilke saker tenker dere her på?
– Det kan handle om å vise respekt for deltakere i forskningen og deres integritet, etterstrebe informert samtykke og ikke legge stein til byrden for sårbare grupper,veid opp mot rent faglige ønsker om å bruke nye og spennende data fra eksperiment, internett og registre, eller prøve ut innovative analyseteknikker, sier Hvinden.
Han legger til at dette med «stein til byrden» handler om at forskningen ikke skal gjøre en kanskje allerede vanskelig og sårbar situasjon for et menneske enda merutfordrende ved at de deltar i et forskningsprosjekt.
– Forskerne må kunne anke
Hvinden synes også det er svært bekymringsfullt at regjeringen vil fjerne forskeres adgang til å få prøvd en påstand om juks, dvs. ikke gi rom for ekstern ankebehandling.
– Det er jo helt ødeleggende for en forskers karriere at man får stempel på seg som juksemaker, poengterer han og legger til:
– Det er ikke så vanskelig å se for seg en situasjon på en institusjon der det bak påstander om juks eller uredelighet kan ligge en personkonflikt, eller en konflikt mellom ulike forskergrupper eller mellom over- og underordnede.
På dette punktet får komiteen støtte fra flere hold.
– Granskingsutvalget bør bli bedre informert om pågående, alvorlige saker. Det bør også få en bredere palett når den uttaler seg om uredelighet, mener utvalgets leder, professor Tore Lunde.
– Det er er et spørsmål om kvalitetssikring og rettssikkerhet, sier Jan Fridthjof Bernt, til På Høyden.
– Andre må behandle eventuell klage
Juss-emeritus på Universitetet i Bergen (UiB) Jan Fridtjof Bernt er i tvil om jussen, men ikke om hvordan man bør betrakte avgjørelser med så alvorlige og vidtrekkende konsekvenser.
– Rent teknisk er en avgjørelse om vitenskapelig uredelighet kanskje ikke et enkeltvedtak, men rent praktisk har et slikt vedtak dramatiske konsekvenser og vil normalt utløse formelle vedtak om rettighetstap, som utestenging fra studiet eller tap av stilling, sier Bernt, og legger til:
– Det må helt klart behandles som om det var et enkeltvedtak. Det er er et spørsmål om kvalitetssikring og rettssikkerhet.
– Det er ganske åpenbart at klagebehandling ikke kan skje på samme institusjon som har behandlet saken, tilføyer Bernt.
Intern uenighet om klageadgang
Situasjonen i dag er den at det er institusjonene som selv behandler saker om vitenskapelig uredelighet som gjelder egne ansatte, og de som får uttalelser mot seg, har heller ikke i dag noen klagerett.
Institusjonene kan imidlertid henvende seg til Det nasjonale utvalget for gransking av redelighet i forskningen (Granskingsutvalget) og be om en vurdering, men utvalget har ingen plikt til å ta saken, skriver Forskningsetikk.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har levert felles høringssvar til Kunnskapsdepartementet. På punktet om klagerett skiller Granskingsutvalget seg fra de tre andre hovedkomiteen inn under FEK.
– Vi synes ikke Granskingsutvalget bør være en formell klageinstans, sier utvalgets leder Tore Lunde, til Forskningsetikk.
Han understreker at et viktig oppdrag for Granskingsutvalget er å gi råd og veiledning om uredelighetssaker og behandlingen av slike saker. Hvis utvalget også blir klageinstans, kan det få en vanskelig dobbeltrolle.
– Vi vil lett kunne komme i en situasjon der vi sitter og behandler klager i saker som vi selv har gitt råd i, påpeker Lunde.
Vil ha ansvaret selv
Granskingsutvalget påpeker også at en klageinstans har paralleller til anke på en dom avsagt av en domstol. I deres egne høringssvar skriver de:
«Men avgjørelser/uttalelser om vitenskapelig uredelighet er ikke en dom, og ikke engang et enkeltvedtak. Verken Granskingsutvalget eller institusjonelle utvalg er å betrakte som domstoler, men er kollegiale organer som utøver forskningsetisk skjønn».
Universitetet i Oslo (UiO) uttrykker i sitt høringssvar skepsis til en nasjonal klageadgang hvor Granskingsutvalget blir en slags etisk «høyesterett».
Prorektor Ragnhild Hennum sier til Forskningsetikk at universitetet vil ha klageansvaret selv.
– I høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet er grunntonen at de vil styrke institusjonenes ansvar for at forskningen skjer i henhold til god forskningsetikk. Universitetet i Oslo (UiO) er rede til å ta det ansvaret. Da mener vi en naturlig oppfølging vil være at vi selv også sørger for behandlingen av eventuelle klagesaker og ikke overlater siste ord til en ekstern aktør, sier Hennum.
Forskningsetikk skriver at praksis ved UiO i dag er at en sak først håndteres av enhetsleder og to erfarne forskere. Hvis partene ikke blir enige, går saken videre til ny behandling i Forskningsetisk utvalg ved universitetet.
Institusjonene får opplæringsansvar
For å sikre at alle forskere får den samme gode opplæringen blir det foreslått å pålegge institusjonene et opplæringsansvar. I tillegg skal institusjonene sørge for at etiske retningslinjer er kjent og ha rutiner for oppfølging av saker om mulig brudd på forskningsetiske normer. Den enkelte forsker har også et selvstendig ansvar for å følge anerkjente etiske normer i forskningsprosessen/prosjektet.
– Lovfestingen vil bidra til å øke bevisstheten om disse spørsmålene, og slik bidra til å forebygge brudd med god etikk, sa Haugstad, da de nye lovendringene ble sendt ut på høring sist sommer.
Departementet poengterte også at de ønsker å videreføre og styrke systemet med de nasjonale forskningsetiske komiteene og granskingsutvalg.
«Disse er viktige i det forebyggende arbeidet. De er også en støtte både for institusjoner og forskere», skriver departementet.
Foreslår offentlig utredning
Komiteene foreslår at det videre lovarbeidet avgrenses til behandlingen av vitenskapelig uredelighet. «En mer omfattende lovregulering forutsetter et bedre kunnskapsgrunnlag, og bør i så fall være gjenstand for en egen offentlig utredning (NOU)», heter det i uttalelsen, skriver bladet Forskningsetikk.
FEK viser blant annet til at det har skjedd en omfattende utvikling internasjonalt, som ikke er tilstrekkelig drøftet i høringsnotatet. Fra EU kommer føringer om både «Research Integrity» (RI) og «Responsible Research and Innovation» (RRI), samtidig som drøftingen av EUs personvernforordning ikke er ferdigbehandlet.
– Hvis det er slik at det haster med en revisjon av den delen av loven som gjelder forståelse og behandling av uredelighet, kan man kanskje endre på de paragrafene nå, men bruke litt mer tid på å tenke gjennom arbeidsdelingen mellom utvalg og komiteer innad i FEK, sier Hvinden.
Kunnskapsdepartementet opplyser til Forskningsetikk at planen er å fremme en proposisjon til Stortinget våren 2016.
