Flere uredelighetssaker den siste tiden har belyst problemastiske, juridiske aspekter ved behandlingen i saker hvor forskere møter alvorlige anklager om fusk i forskningen. En lovproposisjon om tvungen doktorgradsavslutning ligger for tiden på KUF-komiteens bord.
Behov for en klageadgang
Men Kunnskapsdepartementet har flere planer: KD inviterte nylig de store breddeuniversitetene til å diskutere hvordan de forvalter regelverket for forskingsetikk. Det er, etter departementets erfaring, stor variasjon i saksgang og retningslinjer mellom institusjonene. KD ønsker blant annet innspill på om Granskingsutvalget bør bli formell ankeinstans.
– Spørsmålet om rettsikkerhet er et argument som har vært trukket fram, sier Live Haaland, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.
I dag er det bare klagerett om det kommer en sanksjon. Avgjørelser om uredelighet truffet på institusjonene regnes som en uttalelse, og ikke et enkeltvedtak.
– Noen har etterlyst om det er behov for en generell klageadgang i slike saker, sier Haaland.
– Uheldig dobbeltrolle
Jusprofessor ved UiB, Tore Lunde, er leder av det nasjonale Granskingsutvalget.
– Dette har vært drøftet i utvalget. Vi ser det ikke som ønskelig at Granskingsutvalget blir ankeinstans.
Utvalget har to oppgaver som kommer i konflikt med en rolle som klageorgan for avgjørelser truffet lokalt. Det ene er at det nasjonale utvalget kan forestå granskinger på institusjonene. Det andre er generelle veilederfunksjonen Granskingsutvalget skal ha i uredelighetsspørsmål.
– Dette gir uheldig dobbeltroller, sier Lunde.
Blir Granskingsutvalget informert?
I <<etterkontrollen>> av forskningsetikkloven, som KD kaller det, bes institusjonene rapportere om de har rutiner for å varsle Granskingsutvalget om uredelighetssaker.
Institusjonene kan velge å bruke Granskingsutvalget, men har ingen plikt til hverken oversendelse av saker eller å informere det nasjonale utvalget. Granskingsutvalget på sin side, kan ikke oppfylle sin rolle som en nasjonal ressursbank, om det ikke blir brukt eller ikke holdes informert om aktuelle, forskningsetiske problemstillinger.
Granskingsutvalget og Kunnskapsdepartementet har vært skeptisk til om institusjonene velger å informere det nasjonale utvalget godt nok. Allerede i 2009 sendte departementet ut et rundskriv til universitetene og høyskolene om dette.
På nytt, ber KD nå om at institusjonene svarer på om de har rutiner for å informere. UiB svarer at at den rutinemessige informasjonen begrenser seg til årsrapporten fra Redelighetsutvalget.
Vil ha forskrift i loven
– Så langt jeg kan bedømme fra min tid som leder, får vi en del informasjon, sier Lunde. Han tiltrådte som leder midtveis i åremålsperioden. – Hvorvidt vi får det fulle bildet, kan jeg ikke svare på.
Lunde ser et behov for å standardisere informasjonsflyten. – Aller helst ønsker jeg at departementet gir forskrift i UH- eller forskningsetikkloven for alle institusjoner som driver med forskning.
Granskingsutvalget hadde ingen saker under gransking i 2013, i følge siste årsrapport. To saker ble avvist.
– Ideen til Granskingsutvalget som klageinstans, ble reist allerede i min tid som utvalgsleder, sier UiB-professor Johan Giertsen. – Jeg er i den lykkelige situasjon at jeg slipper å ta stilling til dette.
Giertsen sluttet i 2011.
Bakgrunn i konkrete saker
Flere endringer i UH-loven ligger hos Stortinget, blant annet om tvungen avslutning av doktorgradsløp. Sivilombudsmannen bemerket at rettsvernet for doktorgradsstipendiater anklaget for vitenskapelig uredelighet er mangelfullt regulert i lovverket, og ba KD om å gjøre noe med uklarhetene. Sivilombudsmannen mente det var gjort saksbehandlingsfeil da Det sentrale klagenemda ved UiB dømte en medisindoktorand til livstidsutestengelse for plagiat. Den sentrale klagenemda omgjorde til slutt sanksjonen til ett års utestengelse.
Utvalget kan i særlige tilfeller behandle en sak, selv om den tidligere har blitt avgjort lokalt. I 2010 bestemte Granskingsutvalget seg for å behandle en redelighetssak ved UiB – den såkalte AquaGen-saken. Universitetet hadde da konkludert med frifinning. Forskerne oppfattet Granskingsutvalgets handlemåte som en overprøving av UiBs uttalelse. Kunnskapsdepartementet gav imidlertid støtte til Granskingsutvalget, som til slutt landet på at forskerne ikke hadde utvist vitenskapelig uredelighet.
Jusprofessor Tore Lunde ved UiB satt også i ad hoc-utvalget opprettet av KD, som behandlet klagen over Granskingsutvalgets uredelighetsdom over en BI-forsker, en sak som fikk mye oppmerksomhet i store medier. Ad hoc-utvalget kom til en annen konklusjon enn Granskingsutvalget. Lunde var også medlem av den særskilte Sudbø-kommisjonen i 2006 .
Håndtering av redelighetssaker er etter forskningsetikkloven institusjonens eget ansvar. Så langt På Høyden kjenner til, setter ikke Kunnskapsdepartementet spørsmåltegn ved måten institusjonene behandler saker om uredelighet.
