Fra 1. august neste år får UiB ny rektor. Sigmund Grønmo har vært sjef i de to periodene Universitets- og høgskoleloven gir adgang til, så nå er det klart for nye kluter.
Man har også litt tid på seg for å melde sitt kandidatur. I saken som universitetsstyret skal behandle torsdag, er 27. februar satt som frist for å komme med rektorkandidater. Selve valget arrangeres fra 17. til 24. april. Det er elektronisk avstemming.
Interne og eksterne
Hvem er det så som kan stille til valg? Kanskje flere enn man tror. Valgbare som rektor og prorektor er både egne ansatte og eksterne. Det eneste kravet er at forslaget på rektor og prorektor, som må kunngjøres samtidig, er underskrevet av minst fem stemmeberettigede universitetstilsatte eller studenter. Rektorkandidatene trenger altså ikke ha professorkompetanse eller være vitenskapelig ansatte.
24. april blir det kunngjort hvem som blir rektor ved UiB de neste fire årene. Deretter braker det løs med nye valg. Den siste uken i mai skal det velges representanter fra de fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling, for de midlertidig ansatte i samme type stilling og for de teknisk og administrativt ansatte. Deretter er det valg av fakultetsstyrer, dekan og prodekan og instituttstyrer.
For å bli dekan må man være fast ansatt i undervisnings- og forskerstilling eller åremålsansatt som instituttleder. Det er altså ikke krav om at vedkommende må ha professorkompetanse. De samme kravene gjelder for å kunne bli valgt instituttstyrer. Nå er det bare Det samfunnsvitenskapelige fakultet som skal velge instituttledere – de andre fakultetene ansetter sine.
Hvem skal ut? Sigmund Grønmo (til høyre) har ikke lov til å stille som rektorkandidat flere ganger. Men kanskje blir det en av støttespillerne? Fra venstre viserektor for utdanning Kuuvet Atakan, prorektor Berit Rokne og viserektor for internasjonale relasjoner Astri Andresen. Arkivfoto: Thor Brødreskift
Må ha halv stilling for å kunne stemme
For å ha stemmerett ved valg ved UiB må man før 1. mars i valgåret ha tiltrådt en stillingskategori det avlegges stemme i. Men man har ikke stemmerett dersom man er ansatt eller engasjert for mindre enn ett år, med mindre man har vært i sammenhengende ansettelsesforhold ved universitetet i minst ett år når valget blir holdt. For å ha stemmerett må man dessuten være ansatt i minst 50 prosent stilling. Nytt i valgreglementet som skal vedtas torsdag, er at ansatte ved Haukeland universitetssykehus og Broegelmanns legat med 20 prosent stilling ved UiB ikke lenger har stemmerett og er valgbare til fakultetsstyrere og instituttråd. Studenter har stemmerett dersom de har betalt semesteravgift innen den dato som er satt som frist for registrering i vårsemesteret i valgåret.
Ulik vekting av stemmene
Selv om det er mange som har stemmerett, teller ikke alle stemmene like mye. Universitets- og høgskoleloven slår fast at stemmer fra vitenskapelig ansatte skal telle mellom 51 og 71 prosent, stemmer fra tekniske og administrativt ansatte skal telle mellom fem og 25 prosent, og stemmer fra studenter skal telle mellom 15 og 30 prosent. Universitetsstyret skal torsdag vedta vektingen av stemmer for valgene som skal skje i neste fireårsperiode. Forslaget er likt som det som ble vedtatt for fire år siden: De vitenskapeliges stemmer skal telle 59 prosent, studentenes skal telle 25 prosent og de øvrige ansattes stemmer skal telle 16 prosent.
(Denne saken ble publisert i november 2012. Publiseringsdatoen som vises er feil.)