I Danmark har Statens Serum Institut (SSI) ansvar for drift av Danmarks National Biobank. Biobanken består av et nasjonalt biobankregister, en fysisk biobank og et koordinerende senter, og inneholder seks millioner prøver.
SSI-direktør Mads Melbye fortalte i sitt innlegg under Christiekonferansen om hvilke muligheter dette registeret gir for forskningen. Men da det ble åpnet for spørsmål fra salen, kom spørsmålet raskt: Hva med personvernet?
– Få kjetterske spørsmål
Da var det Kåre Hagen, direktør for Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) sin tur til å holde innlegg.
– Her får man presenter en fantastisk mulighet. Det er interessant hvordan motforestillingene kommer før forestillingen. I Norge har vi også alle disse dataene – hvorfor bruker vi dem ikke, spurte Hagen.
Han etterlyser en modigere forskning.
– Den enorme omsorgssektoren bruker 1,5 promille av budsjettet til forskning. Innenfor barnevernet er det nesten ikke forsket på hva som gir suksess. Og det måtte et 22. juli til før man så på sammenhengen mellom tidspunktet politiet er på jobb og det tidspunktet der de kriminelle er «på jobb», sa Hagen.
– Utgifter til omsorgssektoren, til sykefravær, barnevern, et inkluderende arbeidsliv og politiet øker. Men vi vet ikke om det er mer penger eller å gjøre noe annet med pengene som er veien å gå. Det er liten interesse for forskning og kjetterske spørsmål innen disse feltene. Man stiller ikke spørsmål ved for eksempel barnevernet eller voksenopplæring.
– Det må være en annen dialog mellom bestiller og utfører. En forskningsbasert velferdspolitikk er en god idé – men ikke selvsagt, sa Nova-direktør Kåre Hagen under Christiekonferansen. Foto: Hilde Kristin Strand
Samarbeid mellom offentlige og private
I Danmark har den nasjonale biobanken blitt til i samarbeid mellom det offentlige og private. Biobanken blir skapt i samarbeid med sykehusene, universiteter og andre offentlige forskningsinstitusjoner som samler inn eller benytter biologisk materiale.
En del av forskningen skjer på oppdrag.
– Dersom dette hadde skjedd i Norge, ville man ha sutret over inngripen i ens frihet som forsker, kommenterte Hagen.
Kristin Clemet spurte i sitt innlegg om hvorfor velferdsforskningen i Norge og Danmark tar for seg forskjellige tema.
– I Danmark forskes det mer på blant annet migrasjon og etikk, mens man i Norge forsker på familie og arbeid, sa hun.
Hagen bekreftet dette.
– De internasjonale utlysningene handler ofte om for eksempel familieforskning – fordi forskere lenger sør i Europa ikke er kommet så langt som oss på dette feltet.
Ønsker bedre dialog
Tittelen på Hagens innlegg var «En kunnskapsbasert velferdspolitikk?»
– Slik det er i dag shopper politikerne forskning og forskerne penger. Kan bedre dialog være veien videre, spurte Hagen.
– Slik det fungerer i dag, blir et prosjekt med en delvis idiotisk formulering om noe som kanskje er et velferdsproblem lagt ut på Doffin. Så leverer forskerne et tilbud.
Hagen hevder at forvaltningen ikke får annen kompetanse enn den de spør etter.
– Oppgaveløsningen må kunne gjøres om til problemstillinger. Ofte møter man også en svak forståelse for hvor langsiktig forskning må være.
