EU-millioner til forskning på havets CO2-opptak og kreftceller
Både Bjerknessenteret og Nevro-onkologisk forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen er nå i kontraktsforhandlinger med EU etter at søknadene deres til 6. rammeprogram ble innvilget i sommer. UiB får dermed koordinatorrollen for prosjekter på henholdsvis 14,5 og seks millioner euro.
Ferske tall fra Forskningsrådet forteller at norske forskere har gjort det svært godt i kampen om EUs forskningsmidler. Mer enn hver fjerde prosjektsøknad med norske deltagere får støtte fra EUs forskningsprogram.
UiB har vært involvert i mer enn hundre søknader og kan nå vise til en suksessrate på ca. 25 prosent totalt. Forskningsavdelingen er spesielt stolt av at to av tre integrerte prosjekt er gått inn. I følge leder for Forskningsrådets EU-kontor Simen Ensby, er UiB det eneste norske universitet som koordinerer integrerte prosjekt (IP). Seniorrådgiver ved Forskningsavdelingen, Astrid Bårgard vil også gi honnør til Roland Johnsen ved Broegelmanns forskningslaboratorium som i denne runden fikk innvilget et nettverk av Marie-Curie training sites. Fokus vil være på autoimmune sykdommer, det vil si sykdommer hvor kroppens forsvar mot virus og bakterier isteden angriper kroppens egne celler.
- Med den tyngden som UiB ønsker på forskerutdanning er det spesielt flott at vi har fått innvilget et så omfattende internasjonalt prosjekt på nettopp forskeropplæring, sier Bårdgard.
Ved Broegelmanns forskningslaboratorium har man opparbeidet en internasjonal kompetanse på immunologiske, molekylærbiologiske, genetiske, epidemiologiske og kliniske aspekt ved blant annet Sjögrens syndrom, multippelsklerose og Revmatoid artitt (leddgikt)
Konsekvenser av økt CO2-innhold
Ett av de to store integrerte prosjektene som skal koordineres fra UiB er ”Carboocean”. Dette bjerknesprosjektet vil studere prosesser knyttet til havets CO2-opptak og involverer over 40 forskningsgrupper fra Europa, samt at de samarbeider med flere institusjoner i USA. Prosjektet skal vare i fem år og mottar 14,5 millioner euro.
Det menneskeskapte utslipp av karbondioksid (CO2) er nå på mer enn seks milliarder tonn karbon per år. Universitetet i Bergen har siden 1995 tatt målinger av CO2-trykket i havoverflaten og atmosfæren, hovedsakelig i Grønlandshavet, men også i Norskehavet og omkring Island. Målet med ”Carboocean” er blant annet å få tallfestet havets årlige CO2-opptak på bakgrunn av resultater fra ulike målestasjoner, samt å se på fremtidige variasjoner.
Prosjektleder ved Bjerknessenteret Christoph Heinze har tidligere fortalt til På Høyden at man her har modelleringer som tyder på at man vil se en økning av CO2-opptaket i havet, og at det først vil bli synlig på større dyp ved høye bredder. Disse utregningene er imidlertid veldig kompliserte på grunn av at de er langsomme prosesser, samt at man ikke vet nok om hvordan biomassen i havet vil reagere på det økte CO2-innholdet.
- Det er også vanskelig å skille mellom signal skapt av menneskelig påvirkning og naturlige variasjoner. For å kunne si noe om fremtidens klima, må man derfor få bedre forståelse for utvekslingen av CO2 mellom atmosfæren og havet, identifisere de prosessene som er viktige og finne ut hvordan de virker, sier Are Olsen, som er nestleder for Heinzes forskningsgruppe knyttet til havets karbonsyklus og marin biogeokjemi.
I tillegg til at forskerne i det integrerte prosjektet tar sikte på å kartlegge hvordan havets karbonsyklus har vært de siste to hundre årene, skal de også ved hjelp av modeller se hvordan det vil endre seg i løpet av de to hundre kommende år. De har også som målsetning å studere konsekvenser av økt CO2-innhold i havet.
Bidra til bedre kreftbehandling
Det andre integrerte prosjektet som ble innvilget i sommer er knyttet til angiogenese (nydannelse av blodkar) og kreft. Angiogenese er avgjørende for utvikling og vekst av vev og organer, og dermed også for vekst og spredning av kreftsvulster.
Nevro-onkologisk forskningsgruppe ved Institutt for biomedisin, ledet av Rolf Bjerkvig, har blant annet arbeidet med på utvikle eksperimentelle modeller som beskriver hvordan kreftcellene vokser, og de har spesielt sett på hvilke biologiske mekanismer som styrer innveksten av blodkar. Denne kompetansen er bakgrunnen for at de nå skal koordinere det store EU-prosjektet bestående av fjorten forskningsinstitusjoner, deriblant University of Oxford og Det Karolinska instituttet. Prosjektet er tildelt seks millioner euro og skal vare i en fireårsperiode.
- Dette blir et stort virtuelt forskningsinstitutt som ved hjelp av mange ulike tilnærmingsmåter skal definere og validere nye terapeutiske mål. Her i Bergen skal vi fortsette grunnforskningen og validere om resultatene herfra kan brukes i klinisk forskning. Den kliniske utprøvingen vil så foregå i Oxford og Amsterdam, forteller Bjerkvig.
På spørsmål om hvorfor miljøet her står så sterkt internasjonalt, viser han til flere års satsing fra flere finansieringskilder, bredt europeisk nettverk og til det nære samarbeidet gruppen har med Nevrokirurgisk avdeling og Onkologisk avdeling med Per Øystein Lønning i spissen. I det integrerte prosjektet er også Inge Jonassen som arbeider innenfor bioinformatikk involvert. Det samme er Karl-Henning Kalland ved Senter for virologisk forskning og Helge Wiig ved Institutt for biomedisin, seksjon for fysiologisk
- Det langsiktige målet er selvfølgelig å kunne bidra til utviklingen av en bedre kreftbehandling, sier Bjerkvig.
- Forbered dere til 7. rammeprogram!
Seniorrådgiver ved Forskningsavdelingen, Astrid Bårgard oppfordrer nå UiB-miljøene til å starte forberedelsene til EUs 7. rammeprogram som starter opp i 2007.
- Resultatene vi har fått hittil viser at det er fullt mulig å hevde seg i den europeiske konkurransen, sier hun og minner om at dette er en tidkrevende prosess.
- Men med slik uttelling er det jo klart det er verdt det!