Europeisk interesse for norske utdanningsplaner
Norge er det eneste landet i Europa som opererer med utdanningsplaner. Under årets konferanse i regi av The European Higher Education Socitety (EAIR), var det derfor mange som ønsket å vite mer om disse.
- Det er alltid nyttig å få kritiske spørsmål når man innfører et slikt system. Mange syntes det var spennende å høre om utdanningsplanene og lurte på hvilke fordeler vi har av disse, forteller rådgiver Oddveig Åsheim ved Utdanningsavdelingen.
Fra og med høsten 2003 har alle nye bachelorstudenter ved UiB inngått en avtale med UiB. Det skjer elektronisk, via StudentWeb. Utdanningsplanene skal bidra til et tettere samarbeid mellom studentene og utdanningsinstitusjonene.
Årets EAIR-konferanse, som fant sted 5.-8. september, er den 26. i rekken. Det europeiske forumet for høyere utdanning fokuserer på forskning, politikk og praksis innen høyere utdanning, og forskere og administrativt ansatte, hovedsakelig fra Europa, møtes her for å utveksle erfaringer. Konferansen trekker også deltakere fra Australia, USA og Afrika. I de senere årene har fokus naturlig nok vært på Bolognaprosessen. Åsheim fra UiB og rådgiver Eirik Lien fra NTNU bidrog med et innlegg om bruken av det nye karaktersystemet og innføringen av utdanningsplaner.
- Kvalitetsreformen er Norges svar på Bolognaprosessen. Vi ville fortelle om det nye karaktersystemet og de nye utdanningsplanene fordi dette er tema knyttet til Bolognaprosessen der Norge skiller seg ut, forteller Åsheim.
Ikke identisk med ECTS
- Den nye karakterskalaen A-F gjør det enklere for norske studenter å søke seg til universiteter i Europa. Karakterene må ikke lenger oversettes fordi de er i tråd med European Credit Transfer System (ECTS). Norges system er imidlertid ikke identisk med ECTS. Karakterene A-F gir en kvalitativ beskrivelse av studentene prestasjon. ECTS derimot fokuserer på hvor mange prosent feil studentene har på eksamen, slik at en viss feilprosent gir en viss karakter.
- Denne formen for karaktersetting egner seg dårlig for de fleste studietilbudene våre. I kunstneriske fag, der oppgaven for eksempel er å sette opp en utstilling, blir det å telle feil meningsløst, mener Åsheim.
Mer kunnskap om ”drop-out”
Når det gjelder utdanningsplanene er utfordringen i følge Åsheim å bruke dataene på en måte som kommer studentene til gode. De bidrar blant annet til å samle inn data om studentenes studievaner.
- Vi håper å kunne bruke dataene til å finne ut hvorfor studenter slutter å studere eller skifter studieprogram. Hvis dataene viser bestemte mønstre i studentenes atferd kan vi finne ut om ”drop out” skyldes svakheter i enkelte studieprogram, forklarer Åsheim.
I vår fikk studenter som lå 30 studiepoeng etter planlagt studieprogresjon tilbud om veiledning.
- Dette fikk vi god respons på av de studentene det gjaldt. Mange ble lettet over at universitetet faktisk bryr seg, sier Åsheim.